Pinseflommen i Gudbrandsdalen sperret E6 flere steder. Dels som følge av vannmasser, dels som følge av ras. Erfaringer fra storflommen i 1995 kom godt med. Men akutte situasjoner var det naturlig nok vanskelig å forebygge. Slike erfaringer er hva man har med seg når nyanlegg skal etableres.

Det er fra enkelte hold skapt inntrykk av at planlagte og nye E6-traseer ville bli stengt på grunn av flom tilsvarende det vi nettopp har opplevd. Det er et galt inntrykk. Om overivrige ordførere - som Øyer-ordføreren - lar seg forlede til å uttale seg om forhold man ikke kjenner til, bør vi kunne vente mer av en statsråd.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har latt seg skremme opp av sofaen. For må ikke E6-planer revideres som følge av pinseflommen? En statsråd og hennes fagmiljøer må gjerne se en gang til på planleggingen av ny E6. Flommen i helga representerer i seg selv ingen ny kunnskap utover hva man har hatt hele tida siden 1995.

Milliardprosjektet i Øyer kommune ville vært tørt om det bare hadde stått ferdig. Det er det ikke. Derfor ble det våte partier. At en lokal vegsjef helt riktig konstaterer at partier av dagens E6 ligger for lavt til å unngå flom lik den vi hadde, er en gammel erkjennelse.

Derfor er erkjennelsen for lengst innarbeidet som planpremiss for E6-planleggingen nordover fra Ringebu. Utfordringen handler derfor i det alt vesentlige om hva man skal gjøre med E6-parsellen sør og nord for Fåvang. Dette er en del av E6 det pr dato ikke foreligger planer om å legge om. Og akkurat en slik strekning vil fortsatt kunne bli stengt om pinseflommen gjentar seg.

Det er bra med oppmerksomhet fra regjeringskvartalet om E6 gjennom Gudbrandsdalen. Vi håper likevel at presisjonsnivået i uttalelser til vanlig er bedre forankret enn det vi så av gårsdagens omtrentligheter. Pr dato er det vanskelig å se hva som skal forsinke en allerede forsinket E6-framdrift. Flommen ga intet nytt. Men om det bidrar til økt politisk vilje for en forsert E6-utbygging får vi ta det som en bonus fra helgas flomraseringer