Da OL flammene sloknet 27.februar i 1994 begynte nedturen på oppturen. I dag krangles det om alt ifra hvilke statistikker som skal benyttes til hvor og hvordan turistene bæsjer i Lillehammer.

Lillehammers turistsjef vil nå ordne opp ved å ta kontakt med turoperatørene som skal beordre sine reiseledere og sjåfører til å be sine gjester om å slutte å bæsje rundt omkring på severdighetene i Lillehammer. I utgangspunktet en lettvint løsning, men garantert feilslått strategi.

Turistsjefen burde heller be alle som har kasseapparater og som tjener godt på at folk besøker Lillehammer om å ordne nok og rene toaletter. Det er verken turoperatørene eller Lillehammer kommunes ansvar å ha nok tilgjengelige toaletter.

På Dombås har vi både myntautomat og gratis toaletter med 30 meters mellomrom, og begge deler benyttes like mye. Toalettet med myntautomat har et menneske som veksler, løper rundt med vaskefilla og passer på at alt er i orden. Toalettet uten myntautomat sjekkes en gang i timen. Dette fungerer og folk er stort sett fornøyde.

Fra Lillehammers turistsjef har vi i reiselivsbransjen fått høre at Lillehammer er så sterkt et varemerke at Lillehammer navnet står bedre alene enn sammen med Gudbrandsdalen.

Fra å være porten til Gudbrandsdalen er Lillehammer i ferd med å bli bakgården til Gudbrandsdalen. En by det er verdt å reise forbi.

Etter 1994 er noen blitt seg selv så nok, at til og med vi som er 160 kilometer unna er mettet på best i Norge, best i Skandinavia og best i Europa. Og Lillehammer skal være det alene.

Det hele blir kronet med å ta turoperatørene som faktisk vil besøke Lillehammer.

Mitt enkle budskap er at greier ikke turistsjefen og reiselivsbedriftene i Lillehammer noe så enkelt som å organisere nok dasser til turistene, så kan man heller ikke bli størst og best.

På Dombås har vi ikke dette problemet.

LES OGSÅ:Turistene bæsjer ned OL- parken

Les mer: - Turoperatørene må ta ansvar

Er Lillehammer i ferd med å bli bakgården til Gudbrandsdalen? Si din mening her.