...

Oppland


...

Når kan du kjøre?

Sjekk din
promille her


Eiendomsoverdragelser

...

Hvem har kjøpt og solgt?

Her finner du alle eiendomsoverdragelsene i kommunene de siste månedene.


Kart

...

Ut å kjøre?

Her ser du forholdene på vegene.

Trafikkmeldinger

Siste anmeldelser av:

...
Terningkast: 5

Historiens beste film-kalkun i 3D

Film STAR WARS EPISODE 1, DEN SKJULTE TRUSSEL (3d)

Med bl.a. Liam Neeson, Ewan McGregor, Natalie Portman, Samuel L. Jackson, Dominic West, Keira Knightley, Sofia Coppola, Jake Lloyd og Pernilla August

Regi: George Lucas Les mer


...
Terningkast: 5

Leo ser seg tilbake

Musikk LEONARD COHEN

Old Ideas

Columbia/Sony Les mer


...
Terningkast:

Lahlum på sporet

Bøker HANS OLAV LAHLUM

Katalysatormordet

Kriminalroman

Cappelen Damm Les mer


...
Terningkast:

Folkemusikktonen i jazzen

Bøker JAMES DICKENSON

From Grieg to Garbarek –

Norwegian Jazz and National Identity

Knippa forlag Les mer


...

Se hva ministeren svarte i nettmøte

Vi fikk inn enormt mange spørsmål til nettmøte med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp). Han svarte på en del, men rakk ikke alle. Vi tar vare på alle spørsmål og innspill da Brekk vil komme tilbake i slutten av mai.

Systemet henger litt så det kan ta noe tid før spørsmål og svar kommer ut. Men artikkelen vil bli liggende på nettsiden vår og fullt ut oppdatere seg etter hvert.


Spørsmål:

Hvilken rolle spiller landbruket på bygdene i Norge om 20 år med den politikken som nå føres?

Ola Svaet


Svar:

Hei Ola!Vår ambisjon er at vi skal legge til rette for et aktivt landbruk i hele landet. Det vil selvsagt fortstt bli endringer i næringa, men jeg er overbevist om at vi i dagens globale situasjon mht matsikkehet må slå ring rundt norsk matproduksjon og sikre produksjonsressursene for framtida.

Hilsen Lars Peder


Spørsmål:

Det snakkes pent om verdien av småskalaproduksjon, men samtidig er det så mange og rigide regler og skjemavelde at det NESTEN er umulig å starte opp. Konfr. f.eks. alkoholloven- øl og cider, eplebrennevin, whisky...for ikke å nevne foredling av kjøtt og melk. Vil du gjøre noe KONKRET- med dette?

Hilsen Erling Nustad


Svar:

Hei Erling.

Jeg vil øke mangfoldet i norsk matproduksjon, bl.a. gjennom småskalaproduksjon. Her har også lokal produksjon av alkoholholdige drikker sin naturlige plass. Alkohollovgivningen har imidlertid en del andre målsettinger som selvsagt må ivaretas. Hilsen Lars Peder


Spørsmål:

Kva vil landbruksministeren gjere for at inntektsforskjellen mellom bønder og andre i samfunnet vert redusert?Økt avgang på bønder og nesten ingen rekruttering er situasjonen i dag.Den effektivisering som skjer når ein bonde driver eks.15 bruk tar staten inn ved å gje mindre tilskudd pr.da.,ku,drift-og produksjon.Kostnadene er tilnærmet konstant,sjøl med større drifter.Kan l.ministeren gjøre noko med dette?Det er ikke bare i jordbruksoppgjøret at dette kan avgjøres.Min sønn har store problemer med å forstå at han som fremtidig bonde skal kunne forsvare en gjeldsbyrde på 10 mill. på ett familiebruk.

Edmund Reistad


Svar

Hei Edmund!Min klare målsetting er at det skal være mulig å ha et bra liv som bonde også økonomisk. Denne regjeringen har lagt til rette for en betydelig inntektsøkning i perioden 2006 - 2010. Blandt annet er budsjettstøtta økt med nesten 2 mrd. kroner.

Hilsen Lars Peder


Spørsmål:

Når skal Stortingsmeldingen være ferdig?I.S.


Svar:

Hei!Dersom alt går som planlagt skal arbeidet med stortingsmeldingen være ferdig våren 2011.Hilsen Lars Peder


Spørsmål:

Blir det mer økologise produkter i hyllene? Hilsen Anne L.


Svar:

Ja, vi jobber hele tiden mot dagligvarekjedene for å få de til å ta inn økologiske produkter. Vi er opptatt av å øke mangfoldet og tilbudet i butikkene. Ei utfordring nå er at under finanskrisa har mange forbrukere valgt bort økologiske produkter. Så hvis vi som forbrukere ønsker slike produkter så må vi også være aktive å etterspørre dem.

Hilsen Lars Peder


Spørsmål:


Hei Lars Peder, din navnebror Lars Sponheim var tidligere matminister og han fikk innført halv moms på mat. Dette var et prisverdig tiltak og han fulgte nøye opp at daglivarebransjen selv ikke tok "resten" av kaka, dvs. resterende 12,5%. I ettertid har jeg en mistanke om at de nettopp har gjort det siden Sponheim ble borte. Har du noen kontroll over dette og hvordan kan du følge det opp?

Hilsen Kjetil Finsrud


Svar:

Hei!Det var Bjarne Håkon Hanssen som innførte halv matmoms.Halv matmoms har vært og er et viktig virkemiddel for sikre forbrukernes interesser, og har stor betydning også idag. Jeg har nylig nedsatt et offentlig utvalg som skal gå igjennom styrkeforholdene i verdikjeda for mat, blandt annet hvordan dagligvarebransjen forvalter sin maktposisjon. Jeg følger dette arbeidet nøye.

Hilsen Lars Peder

Spørsmål: Merkesystem

Er det mulig å bestemme at matvarene skal merkes bedre? Er det nøkkelhullet som er kommet for å bli - eller skal det utvikles mer?

Skrevet av: anonym

Svar: Svar

Merkeordningene skal gjennomgås. Det er et mål at merkeordningene skal bli bedre og ikke minst være relevante. Det er viktig at merkeordningene veileder og ikke villeder. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Melkesubsidier

Jeg har hørt at Q-meieriene mottar fra staten 80 øre pr liter melk de kjøper inn og at Tine ikke mottar slike subsidier. Stemmer dette eller er det bare en del av sannheten? Hvis det stemmer, hva er i tilfelle bakgrunnen for dette?

Skrevet av: Roger G.

Svar: Svar

For å sikre konkurransen i melkemarkedet har vi for tiden en særskilt ordning for Tines konkurrenter, deriblant Q-meieriene. Ordningen skal evalueres i 2012. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: vellykka

- Hei Lars P!
Hva mener du er spesielt vellykka med strukturrasjonaliseringspolitikken i norsk landbruk?



Skrevet av: Svenn A

Svar: Svar

Hei Svenn Arne Hele jordbruksavtalesystemet er innrettet på å bremse strukturendringer. Landbrukspolitikken er i grunn tung motstrømspolitikk. Resultatet er derfor et vesentlig mer småskalapreget og variert landbruk enn alternativet ville ha vært. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: INNTEKT, INNTEKT,INNTEKT

I alle år som jeg har vært tillsvalgt i Sp og også som yrkesutøver har det å fremskaffe en inntekt målt mot smmenlignbare grupper vært svært viktig. Å arbeide dobbelt så mye som andre for halvparten av lønna er ikke mye by ungdommen i dag. Spørsmålet er derfor: Er det Regjeringens politikk i kommende forhandlinger å bidra til å minske gapet imellom bøndene og sammenlignbare grupper, og skal det heretter brukes kroner og ikke prosenter som måleinstrument?

Skrevet av: Per Prestrud, 2625 Fåberg

Svar: Svar

Hei! Du skjønner sikkert at jeg ikke kan kommentere forhold relatert direkte til kommende forhandlinger. Min ambisjon er å videreføre arbeidet vi har startet opp med å styrke inntektene i næringen. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Innhald i kjøt på ymse produksjonsmetodar

Ein veit at kjøt og mjølk produsert på utmarksbeite, inneheld langt fleire sunne feittsyrer enn kjøt som er produsert på einsidig hausta grovfor og mykje kraftfor. I tillegg smakar det betre, t.d. setermjølk. Dette vil fleire og fleire bli oppmerksame på, ikkje minst av omsyn til helsegevinsten dette utan tvil vil ha. I tillegg veit vi at dyra som får gå på beite, har det betre, det er betre for kulturlandskapet, og det er helse i kvar arbeidstime, for dei som er budeier t.d. Om det da er litt meir arbdeidskrevjande, kanskje, vil dette baetale seg samfunnsøkonomisk i stort mon. Men da må vi ha ein landbrukspolitikk som verdset hender i arbeid. Ser landbruksministeren dette "pointet", og er han viljug til å gjera noko som verkelg monner, slik at denne driftsforma kan ha framtida for seg?

Skrevet av: Fride Gunn Rudi

Svar: Svar

Hei. Vi har i den siste perioden gitt beitinga et historisk løft, med 400 mill.kroner ekstra. 85 % av jordbruksavtalens midler går til grasbasert husdyrhold. Jeg har tenkt å videreføre denne satsingen. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: utanlandsk arbeidskraft

Dagens jordbruk i Norge er meir og meir dreve av utanlandske hender, importert arbeidskraft. "Vår tids husmenn", vil eg kalle det. Den dagen dei har betre kår i heimlandet, vil dei sjølvsagt ikkje kome hit og ta arbeidet vi har vorte for rike (da meiner eg ikkje bønder, men landet generelt)til å ta sjølve! Politikarnae våre vil sjølvsagt ha alle i arbeid. Men mange arbeidsplassar kunne vore lagt ned, med stor gevinst for miljøet vårt og folket si helse. (Overforbruk, produksjon av unødvendige ting, som berre gjer oss helseplager). Dei som hadde vorte ramma, kunne heller brukt kreftene sine i meiningsfulle arbeidsplassar i tilknytning til landbruk og naturbruk. Vil landbruksministerne gå inn for å leggje tilhøva til rette, slik at det blir mogleg for fleire norske hender, å ha sitt virke i primærnæringa?

Skrevet av: Fride Gunn Rudi

Svar: Svar

Hei. Jeg er opptatt av å sikre og videreutvikle inntektsmulighetene i næringa. Utenlandsk arbeidskraft brukes i alle næringer også i jordbruket. Det som er viktig er at alle har samme arbeidsvilkår som sine norske kolleger. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Rovdyr

Mattilsynet, kan ettersom eg har forstått, vedta beitenekt dersom rovdyrplagene blir for ille. Kevn er det som dirigerer Mattilsynet? Dei burde vera bøndene sine samarbeidspartnarar, men blir i mange tilfelle ein motpart. Kan landbruksministeren påverke slik at Mattilsynet vil stå på bandenes si side?

Skrevet av: Fride Gunn Rudi

Svar: Svar

Mattilsynet har en viktig rolle i norsk landbruk, blandt annet for å sikre at vi har et forsvarlig dyrehold, også på utmarksbeite. Jeg opplever at Mattilsynet har en god posisjon hos norske bønder generelt. De er satt til å forvalte et regelverk gitt av norske politikere. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Vanndirektivet og landbruket

Iflg. EUs Vanndirektiv (vannforskriften) er målet at alt norsk vann i utgangspunktet skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand/status. Jordbruket bidrar fortsatt med næringssalter (fosfor og nitrogen) til vassdragene, og er dermed en av flere sektorer som må påregne kostnader i forbindelse med tiltaksgjennomføring. Er landbruket, gjennom SLF (?), villig til å bidra betydelig økonomisk inn mot vanndirektivarbeidet, ut over RMP og SMIL, for å - gjennomføre/delfinansiere overvåking/problemkartlegging?- framskaffe nødvendig grunnlag for å beregne forurensnings-belastningen fra landbruket?- støtte arbeidet som organiseres i vannområdene økonomisk?

Skrevet av: Odd Henning Stuen

Svar: Svar

Hei! Norsk landbruk gjør mye for å redusere utslipp av næringsstoffer til vatn. Gjennom jordbruksavtalen gis tilskudd til tiltak for å redusere forurensingene. Jeg er opptatt av å arbeide videre med dette sammen med næringen. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Feie for egen dør

Kor mange tilsette har landbruksministeren i sitt eiga departement?
Kor store er lønnsutgiftene i departementet?

Skrevet av: Torstein K. Garmo

Svar: Svar

Hei! Landbruks og matdepartementet har ca 160 tilsette. Lønns- og arbeidsvilkår som ellers i staten. Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Inn på tunet

Jeg arbeider med Inn på tunet hos Fylkesmannen i Oppland. Nå har vi fått en 3-årig satsing med at kommuner kan søke jordbruksavtalemidler til å kjøpe/utvikle Inn på tunet tiltak. Vi registrerer at interessen for Inn på tunet er svært stor i landbruket, ikke minst hos kvinnelige brukere. Og det er ofte også små bruk som ønsker å satse. Men vi ser stadig hvordan flaskehalsen for Inn på tunet tilbyderne er å få økonomisk gode og forpliktende kjøpsavtaler. Hva er din mening, vil mer av jordbruksavtalemidlene kunne gå til kommuner som kjøper slike tjenester i framtida?

Skrevet av: Torgeir Onsrud

Svar: Svar

Hei! Du kan gå tjenestevei!:-) Hilsen Lars Peder

-

Spørsmål: Jordbruksoverføringene

Hvor stor del av de totale overføringene kommer bonden til del, og hvor stor del av jordbruksoppgjøret blir borte på veien gjennom byråkrati og diverse kontrollapparater, men som bonden blir besyldt for å motta i det offentlege? Gjerne både i prosenter og i tall.Hvorfor skal det være så mye byråkrati rundt støtteordningene for særtiltak i jordbruket? I de aller fleste tiltak burde det være mere enn godt nok med godkjenning fra det lokale landbrukskontor istedet for å gå gjennom mange instanser. Som i praksis berre fordyrer og forsinker prosessen.

Skrevet av: Terje Holø

Svar: Svar

Hei! Pengene blir brukt i henhold til avtalen med næringen selv, og kommer bøndene til gode direkte eller indirekte. Hilsen Lars Peder

-

Her har du noen snarveier

Søk i skattelistene
 
Søk på navn og/eller sted
Eksempel: Ola Nordmann Oslo
Se topplister i ditt postnr.
Eksempel: 2815
 
Se topplister i Kommuner
Dovre  Gausdal  Lesja  Lillehammer  Lom  Nord-Fron  Ringebu  Sel  Skjåk  Sør-Fron  Vågå  Øyer 

...
...

Skarpens blogg

Bli med og diskutèr lokalfotballen i Gudbrandsdalen, Ringsaker og Lillehammer.

GDs sportsjournalist Odd Skarpjordet blogger


Gratulerer uke 5

...

Gratulerer uke 4

...

Nygifte januar

Nå trenger dere ikke lenger lure, nå har vi blitt ektemann og frue. 28. januar giftet vi oss i Iskatedralen på Hunderfossen. Cathrine Snarud Øverby og Fredrik Øverby. Foto:Atelier Klingwall

Nyfødt uke 6

...

...

Bildeserien Sportsglimtet

...

Send ditt bilde til sporten@gd.no og laget ditt kommer i avisa og her på nettet.

Se alle bildene

...


...

Se de nye medlemmene

...


TIPS OSS

Telefon: 977 21 000
SMS: GDTIPS + mld til 2097
MMS: GDTIPS + mld til 2097
E-post: tips@gd.no

KONTAKT OSS

Telefon 61 22 10 00
Besøksadr: Jernbanegt. 13, Lillehammer
Postadr: Postboks 954, 2604 Lillehammer
E-post annonse: annonse@gd.no
E-post abonnement: abonnement@gd.no

Lokalkontor

Vinstra - telefon 61 22 10 00
Otta - telefon 61 22 10 00
Lom - telefon 61 22 10 00

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud
Redaktør: Hallvard Grotli (politisk)
Redaktør: Anne Stokke (nyhet)
Redaktør: Kine Søreng Hernes (kultur/feature)
Redaktør: Hans Petter Eide (produksjon)

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.