| Tyrkia, Alanya, Antalya |
| Garasjeporter - portåpner |
| Flytting, transport - Trondheim |
| Det du leter etter |
| Info om garasjer |
| Bygge hytte? Info hytter |
| Varmekabler - termostater |
| Parkett gulv |
| Hotell, feriehus, hytter |
| Send nyhetsbrev gratis |
Bart.
Bart.
Bart i spor, fare for glatte partier.
Vekslende bart, snø- og isdekke.
Redusert framkommelighet på grunn av vegarbeid. Forsinkelser kan påregnes. Ar...
Innsnevring og nedsatt hastighet til 30 km/t på grunn av vegarbeid i perioden...
Vi fikk inn enormt mange spørsmål til nettmøte med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp). Han svarte på en del, men rakk ikke alle. Vi tar vare på alle spørsmål og innspill da Brekk vil komme tilbake i slutten av mai.
Systemet henger litt så det kan ta noe tid før spørsmål og svar kommer ut. Men artikkelen vil bli liggende på nettsiden vår og fullt ut oppdatere seg etter hvert.
Spørsmål:
Hvilken rolle spiller landbruket på bygdene i Norge om 20 år med den politikken som nå føres?
Ola Svaet
Svar:
Hei Ola!Vår ambisjon er at vi skal legge til rette for et aktivt landbruk i hele landet. Det vil selvsagt fortstt bli endringer i næringa, men jeg er overbevist om at vi i dagens globale situasjon mht matsikkehet må slå ring rundt norsk matproduksjon og sikre produksjonsressursene for framtida.
Hilsen Lars Peder
Spørsmål:
Det snakkes pent om verdien av småskalaproduksjon, men samtidig er det så mange og rigide regler og skjemavelde at det NESTEN er umulig å starte opp. Konfr. f.eks. alkoholloven- øl og cider, eplebrennevin, whisky...for ikke å nevne foredling av kjøtt og melk. Vil du gjøre noe KONKRET- med dette?
Hilsen Erling Nustad
Svar:
Hei Erling.
Jeg vil øke mangfoldet i norsk matproduksjon, bl.a. gjennom småskalaproduksjon. Her har også lokal produksjon av alkoholholdige drikker sin naturlige plass. Alkohollovgivningen har imidlertid en del andre målsettinger som selvsagt må ivaretas. Hilsen Lars Peder
Spørsmål:
Kva vil landbruksministeren gjere for at inntektsforskjellen mellom bønder og andre i samfunnet vert redusert?Økt avgang på bønder og nesten ingen rekruttering er situasjonen i dag.Den effektivisering som skjer når ein bonde driver eks.15 bruk tar staten inn ved å gje mindre tilskudd pr.da.,ku,drift-og produksjon.Kostnadene er tilnærmet konstant,sjøl med større drifter.Kan l.ministeren gjøre noko med dette?Det er ikke bare i jordbruksoppgjøret at dette kan avgjøres.Min sønn har store problemer med å forstå at han som fremtidig bonde skal kunne forsvare en gjeldsbyrde på 10 mill. på ett familiebruk.
Edmund Reistad
Svar
Hei Edmund!Min klare målsetting er at det skal være mulig å ha et bra liv som bonde også økonomisk. Denne regjeringen har lagt til rette for en betydelig inntektsøkning i perioden 2006 - 2010. Blandt annet er budsjettstøtta økt med nesten 2 mrd. kroner.
Hilsen Lars Peder
Spørsmål:
Når skal Stortingsmeldingen være ferdig?I.S.
Svar:
Hei!Dersom alt går som planlagt skal arbeidet med stortingsmeldingen være ferdig våren 2011.Hilsen Lars Peder
Spørsmål:
Blir det mer økologise produkter i hyllene? Hilsen Anne L.
Svar:
Ja, vi jobber hele tiden mot dagligvarekjedene for å få de til å ta inn økologiske produkter. Vi er opptatt av å øke mangfoldet og tilbudet i butikkene. Ei utfordring nå er at under finanskrisa har mange forbrukere valgt bort økologiske produkter. Så hvis vi som forbrukere ønsker slike produkter så må vi også være aktive å etterspørre dem.
Hilsen Lars Peder
Spørsmål:
Hei Lars Peder, din navnebror Lars Sponheim var tidligere matminister og han
fikk innført halv moms på mat. Dette var et prisverdig tiltak og han fulgte
nøye opp at daglivarebransjen selv ikke tok "resten" av kaka,
dvs. resterende 12,5%. I ettertid har jeg en mistanke om at de nettopp har
gjort det siden Sponheim ble borte. Har du noen kontroll over dette og
hvordan kan du følge det opp?
Hilsen Kjetil Finsrud
Svar:
Hei!Det var Bjarne Håkon Hanssen som innførte halv matmoms.Halv matmoms har vært og er et viktig virkemiddel for sikre forbrukernes interesser, og har stor betydning også idag. Jeg har nylig nedsatt et offentlig utvalg som skal gå igjennom styrkeforholdene i verdikjeda for mat, blandt annet hvordan dagligvarebransjen forvalter sin maktposisjon. Jeg følger dette arbeidet nøye.
Hilsen Lars Peder
Er det mulig å bestemme at matvarene skal merkes bedre? Er det nøkkelhullet som er kommet for å bli - eller skal det utvikles mer?
Skrevet av: anonym
Merkeordningene skal gjennomgås. Det er et mål at merkeordningene skal bli bedre og ikke minst være relevante. Det er viktig at merkeordningene veileder og ikke villeder. Hilsen Lars Peder
Jeg har hørt at Q-meieriene mottar fra staten 80 øre pr liter melk de kjøper inn og at Tine ikke mottar slike subsidier. Stemmer dette eller er det bare en del av sannheten? Hvis det stemmer, hva er i tilfelle bakgrunnen for dette?
Skrevet av: Roger G.
For å sikre konkurransen i melkemarkedet har vi for tiden en særskilt ordning for Tines konkurrenter, deriblant Q-meieriene. Ordningen skal evalueres i 2012. Hilsen Lars Peder
- Hei Lars P!
Hva mener du er spesielt vellykka med strukturrasjonaliseringspolitikken i
norsk landbruk?
Skrevet av: Svenn A
Hei Svenn Arne Hele jordbruksavtalesystemet er innrettet på å bremse strukturendringer. Landbrukspolitikken er i grunn tung motstrømspolitikk. Resultatet er derfor et vesentlig mer småskalapreget og variert landbruk enn alternativet ville ha vært. Hilsen Lars Peder
I alle år som jeg har vært tillsvalgt i Sp og også som yrkesutøver har det å fremskaffe en inntekt målt mot smmenlignbare grupper vært svært viktig. Å arbeide dobbelt så mye som andre for halvparten av lønna er ikke mye by ungdommen i dag. Spørsmålet er derfor: Er det Regjeringens politikk i kommende forhandlinger å bidra til å minske gapet imellom bøndene og sammenlignbare grupper, og skal det heretter brukes kroner og ikke prosenter som måleinstrument?
Skrevet av: Per Prestrud, 2625 Fåberg
Hei! Du skjønner sikkert at jeg ikke kan kommentere forhold relatert direkte til kommende forhandlinger. Min ambisjon er å videreføre arbeidet vi har startet opp med å styrke inntektene i næringen. Hilsen Lars Peder
Ein veit at kjøt og mjølk produsert på utmarksbeite, inneheld langt fleire sunne feittsyrer enn kjøt som er produsert på einsidig hausta grovfor og mykje kraftfor. I tillegg smakar det betre, t.d. setermjølk. Dette vil fleire og fleire bli oppmerksame på, ikkje minst av omsyn til helsegevinsten dette utan tvil vil ha. I tillegg veit vi at dyra som får gå på beite, har det betre, det er betre for kulturlandskapet, og det er helse i kvar arbeidstime, for dei som er budeier t.d. Om det da er litt meir arbdeidskrevjande, kanskje, vil dette baetale seg samfunnsøkonomisk i stort mon. Men da må vi ha ein landbrukspolitikk som verdset hender i arbeid. Ser landbruksministeren dette "pointet", og er han viljug til å gjera noko som verkelg monner, slik at denne driftsforma kan ha framtida for seg?
Skrevet av: Fride Gunn Rudi
Hei. Vi har i den siste perioden gitt beitinga et historisk løft, med 400 mill.kroner ekstra. 85 % av jordbruksavtalens midler går til grasbasert husdyrhold. Jeg har tenkt å videreføre denne satsingen. Hilsen Lars Peder
Dagens jordbruk i Norge er meir og meir dreve av utanlandske hender, importert arbeidskraft. "Vår tids husmenn", vil eg kalle det. Den dagen dei har betre kår i heimlandet, vil dei sjølvsagt ikkje kome hit og ta arbeidet vi har vorte for rike (da meiner eg ikkje bønder, men landet generelt)til å ta sjølve! Politikarnae våre vil sjølvsagt ha alle i arbeid. Men mange arbeidsplassar kunne vore lagt ned, med stor gevinst for miljøet vårt og folket si helse. (Overforbruk, produksjon av unødvendige ting, som berre gjer oss helseplager). Dei som hadde vorte ramma, kunne heller brukt kreftene sine i meiningsfulle arbeidsplassar i tilknytning til landbruk og naturbruk. Vil landbruksministerne gå inn for å leggje tilhøva til rette, slik at det blir mogleg for fleire norske hender, å ha sitt virke i primærnæringa?
Skrevet av: Fride Gunn Rudi
Hei. Jeg er opptatt av å sikre og videreutvikle inntektsmulighetene i næringa. Utenlandsk arbeidskraft brukes i alle næringer også i jordbruket. Det som er viktig er at alle har samme arbeidsvilkår som sine norske kolleger. Hilsen Lars Peder
Mattilsynet, kan ettersom eg har forstått, vedta beitenekt dersom rovdyrplagene blir for ille. Kevn er det som dirigerer Mattilsynet? Dei burde vera bøndene sine samarbeidspartnarar, men blir i mange tilfelle ein motpart. Kan landbruksministeren påverke slik at Mattilsynet vil stå på bandenes si side?
Skrevet av: Fride Gunn Rudi
Mattilsynet har en viktig rolle i norsk landbruk, blandt annet for å sikre at vi har et forsvarlig dyrehold, også på utmarksbeite. Jeg opplever at Mattilsynet har en god posisjon hos norske bønder generelt. De er satt til å forvalte et regelverk gitt av norske politikere. Hilsen Lars Peder
Iflg. EUs Vanndirektiv (vannforskriften) er målet at alt norsk vann i utgangspunktet skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand/status. Jordbruket bidrar fortsatt med næringssalter (fosfor og nitrogen) til vassdragene, og er dermed en av flere sektorer som må påregne kostnader i forbindelse med tiltaksgjennomføring. Er landbruket, gjennom SLF (?), villig til å bidra betydelig økonomisk inn mot vanndirektivarbeidet, ut over RMP og SMIL, for å - gjennomføre/delfinansiere overvåking/problemkartlegging?- framskaffe nødvendig grunnlag for å beregne forurensnings-belastningen fra landbruket?- støtte arbeidet som organiseres i vannområdene økonomisk?
Skrevet av: Odd Henning Stuen
Hei! Norsk landbruk gjør mye for å redusere utslipp av næringsstoffer til vatn. Gjennom jordbruksavtalen gis tilskudd til tiltak for å redusere forurensingene. Jeg er opptatt av å arbeide videre med dette sammen med næringen. Hilsen Lars Peder
Kor mange tilsette har landbruksministeren i sitt eiga departement?
Kor store er lønnsutgiftene i departementet?
Skrevet av: Torstein K. Garmo
Hei! Landbruks og matdepartementet har ca 160 tilsette. Lønns- og arbeidsvilkår som ellers i staten. Hilsen Lars Peder
Jeg arbeider med Inn på tunet hos Fylkesmannen i Oppland. Nå har vi fått en 3-årig satsing med at kommuner kan søke jordbruksavtalemidler til å kjøpe/utvikle Inn på tunet tiltak. Vi registrerer at interessen for Inn på tunet er svært stor i landbruket, ikke minst hos kvinnelige brukere. Og det er ofte også små bruk som ønsker å satse. Men vi ser stadig hvordan flaskehalsen for Inn på tunet tilbyderne er å få økonomisk gode og forpliktende kjøpsavtaler. Hva er din mening, vil mer av jordbruksavtalemidlene kunne gå til kommuner som kjøper slike tjenester i framtida?
Skrevet av: Torgeir Onsrud
Hei! Du kan gå tjenestevei!:-) Hilsen Lars Peder
Hvor stor del av de totale overføringene kommer bonden til del, og hvor stor del av jordbruksoppgjøret blir borte på veien gjennom byråkrati og diverse kontrollapparater, men som bonden blir besyldt for å motta i det offentlege? Gjerne både i prosenter og i tall.Hvorfor skal det være så mye byråkrati rundt støtteordningene for særtiltak i jordbruket? I de aller fleste tiltak burde det være mere enn godt nok med godkjenning fra det lokale landbrukskontor istedet for å gå gjennom mange instanser. Som i praksis berre fordyrer og forsinker prosessen.
Skrevet av: Terje Holø
Hei! Pengene blir brukt i henhold til avtalen med næringen selv, og kommer bøndene til gode direkte eller indirekte. Hilsen Lars Peder
Kalenderen fra gdpuls.no | ||
Bilder | ||
Bli med og diskutèr lokalfotballen i Gudbrandsdalen, Ringsaker og Lillehammer.
GDs sportsjournalist Odd Skarpjordet bloggerSend ditt bilde til sporten@gd.no og laget ditt kommer i avisa og her på nettet.
Se alle bildene
Siste kommentarer