Hei Øystein Rudi

Tilleggsnæringene har etterhvert blitt svært viktige for arbeidsplasser, rekruttering, kulturlandskap og infrastruktur. Vi ser at disse næringene får en stadig viktigere plass og samtidig bidrar det til å åpne gårdene for folk utenfra næringa, mellom anna gjennom Inn på tunet , gardsservering, underholdning med videre. I arbeidet med ny strotingsmelding får disse næringene god plass. Vi er fremdeles i ferd med å innhente høringer til den nye meldingen, så jeg kan ikke si hva konkrete tiltak vi vil sette i verk.

Hei Marit

I vår regjeringsperiode har vi prøvd å gjøre det mer attraktivt å bli bonde. Vi har økt inntektene og gir støtte til mellom annet rekrutteringstiltak. Nedgangen i antall bruk har flatet ut, men det tar lang tid å snu utviklingen. Jeg er enig i at det har store ringvirkninger for hele samfunnet når bonden legger ned drifta. Gjennom ulike støtteordninger prøver vi å legge spesielt godt til rette for å opprettholde drifta på de små bruka ute i distriktene. Jeg tror også det er viktig at bøndene selv er gode ambassadører for yrket sitt, slik at neste generasjon får lyst til å ta over bruket.

Hei Marianne

Jeg er enig i at det er behov for å øke inntektene i jordbruket, derfor har også den rødgrønne regjeringa økt inntektsmulighetene i jordbruket mer enn på flere tiår.  I årene 2006-2010 økte inntekten til bonden med over 80 000 kroner i gjennomsnitt. Også i årets jordbruksoppgjør får jordbruket høyere kronemessig inntekt enn andre grupper. Vi har prioritert det grasbaserte husdyrholdet; melk, ku og sau som er spesielt viktig i Oppland. Vi har startet en snuoperasjon som det tar tid å gjennomføre. Vi vil fortsette arbeidet med å legge til rette for økte inntekstmuligheter.

Kjære ungt par

Jeg håper inderlig at dere velger å opprettholde drifta. Jeg skjønner dette er et vanskelig valg å ta. Det er arbeidskrevende å drive melkeproduksjon. Men samtidig er det et veldig viktig arbeid dere gjør. Vi må produsere mer mat i Norge, og melkeproduksjon er selve ryggraden for å sikre et landbruk i hele landet. Derfor har vi også prioritert melka i de siste jordbruksoppgjørene. Dette vil jeg også prioritere framover. Vi trenger produktet deres og ringvirkningene det skaper, så jeg håper dere velger å opprettholde produksjonen.

Hei Annie

Det er riktig at Sverige i større grad enn Norge har lagt ned distriktsjordbruket. Det er bare å ta seg en tur over grensa så ser du det. Det er en konsekvens av ulik landbrukspolitikk i Norge og Sverige, og selvsagt Sveriges EU-medlemskap. I Norge har vi bevisst valgt å støtte og dermed opprettholde en jordbruksproduksjon i hele landet. Selvsagt er dette enklere med oljeinntektene, men det har mest med politisk prioriteringer å gjøre. I de siste årene har vi økt inntektsmulighetene for norsk landbruk og vi har prioritert melk og grasbaserte produksjoner, som er spesielt viktig for distriktene. Dette vil jeg fortsette med.

Hei Tore

Jeg er sterkt opptatt av å prioritere de som skal inn i norsk jordbruk framfor de som skal ut. Dersom vi skal sikre rekruttering og at ungdom får tilgang til nye bruk så må vi fortsatt ha prisregulering og boplikt. I fjor endret vi eiendomslovgivningen blant annet ved å heve arealgrensene, noe som har gjort at mange flere små bruk ikke er omfattet av prisregulering. Vi har i det siste gjennom forskrift økt maksimum takst på gårdsbruk og makstakst for boverdi. Alt dette bidrar til å forenkle og gjøre det enklere å omsette eiendom enn tidligere.

Hei Geir

Ja, det bør settes inn tiltak for å opprettholde jordbruk i alle deler av landet. Og jordbruksavtalens hensikt og virkning er nettopp det, blant annet gjennom strukturtilskudd, distriktsdifferensiering, frakttilskudd og tilskudd til etablering av nye næringer. Jordbrukspolitikken er motstrømspolitikk innrettet på å motvirke tunge samfunnstrender. Den rødgrønne regjeringa har lagt til rette for et vesentlig inntekstløft , og velferdsordningene er forbedret. Jeg mener dette er vesentlige bidrag og er åpen for innspill av en som på navnet muligens kan gjenkjennes som tidligere leder i Norsk Bonde- og småbrukerlag.

Hei Johan

ordbruket er og må være en desentralisert næring for at vi skal kunne opprettholde og over tid øke produksjonen av mat, derfor har grasbasert husdyrhold vært prioritert i mine to jordbruksoppgjør. Vi har også styrket fraktordningene, i år spesielt for kjøtt. Dette er viktig for å legge til rette for alle bruk uavhengig av geografi.

Hei Leif Olav

Jeg mener regnestykket er helt feil. Det gir ingen mening å slå seg sammen, og så regne på hva man ville fått i tilskudd dersom man fortsatt drev hver for seg. Man kan ikke være stor i fjøset og liten på søknadsskjema. Hensikten med strukturtilskudd er å kompensere for faktiske skalaulemper. Vi kan heller ikke skille på tilskuddsutbetalingen etter organisasjonsform. Hvis et foretak har for eksempel 40 kyr bør tilskuddsutmålingen være uavhengig av om bruket alltid har vært så stort, om et enkelt bruk har kjøpt seg opp eller leid kvote, eller om flere har lagt sine kvoter sammen i samdrift.

Jeg er opptatt av fornuftig konkurranse i meierisektoren. Vi har i tråd med intensjoner fra Stortinget, blant annet gjennom prisutjevningsordninga, lagt til rette for at Q-meieriene og Synnøve Finden skal ha gode rammevilkår. Jeg vil ikke foregripe den gjennomgang av avgifts- og tilskuddsordningene som skal skje i 2012, men min intensjon er å sikre fortsatt konkurranse i dette markedet.

Dersom vi skal ha en egen matproduksjon i Norge må vi ha et sterkt importvern og rammevilkår for næringa som gjør det mulig å produsere med rimelig god inntekt. Å fjerne subsidier vil i denne forstand innebære at du legger ned norsk matproduksjon. Vårt lønnsnivå og kostnadsnivå gjør det nødvendig med overføringer i et visst omfang. Total produksjonsverdi i landbruket er i underkant av 35 milliarder kroner; 2/3 er markedsinntekter, 1/3 er overføringer. Svaret er ikke mer marked, svaret er å videreføre den modellen vi har i Norge. Reiser vi til Sverige ser vi effekten av andre systemer.

Hei

Jeg er opptatt av å videreføre den flotte satsningen vi ser Inn på tunet i mange områder. På landsbasis har vi nå over 800 gårder som har en eller annen Inn på tunet-aktivitet. Dette er viktige bidrag til økt mangfold og økte inntekter i næringa. Vi er opptatt av å støtte opp om arbeidet med å få til bedre avtaler med kommunene. Det ble i fjor satt av 18 millioner kroner over en treårs periode for å jobbe både med forbedrede avtaleordninger med kommunene og økt kvalitet i tilbudet. For mange bruk og for mange drivere med spesielle kunnskaper kan Inn på tunet være en særdeles viktig aktivitet i framtida med et godt inntektspotensial. Gjennom Inn på tunet kan vi gi mange brukere en bedre hverdag.

Hei

Kanskje kan regndansen hjelpe i enkelte områder:) Lykke til!

Hei

Generelt er leienivået i norsk jordbruk for høyt. Vi bør sørge for at jord i større grad blir eid av brukeren. Vi har nettopp endret regelverket for prisfastsetting av jordbrukseiendommer. Vi ser nå på praktiseringen av delingsforbudet.  Vedtaket om ti års leiekontrakter er imidlertid innført  for å sikre leietaker mulighet til å investere i jorda. Samtidig bidrar det til trygghet for utleier. Spørsmålet om tilskuddet om beitepussing er en sak mellom avtalepartene, dette har selvsagt med kulturlandskapet å gjøre.

Hei Pål

Jeg kan ikke gå god for tallene, men det er riktig at forbruket i Norge er dreid. Først og fremst som følge av forbrukertrender og endring i etterspørsel etter kjøtt. Vi bruker nesten ikke tilskudd til produksjon av hvitt kjøtt. Rundt 85 prosent av budsjettstøtten som går direkte til produsentene går til grasbasert husdyrhold, og bare rundt 2,5 prosent går til kraftforkrevende produksjon. Den rødgrønne regjeringen har økt beitetilskuddene med over 470 millioner kroner. De siste oppgjørene har entydig hatt gras som prioritering.  Så regjeringens prioritering er klar, men jordbruket må jo produsere for det jordbruket som er der.