Hun hadde reist langt, men endelig var hun hjemme. Publikum i Lillehammer tok godt imot Kristin Asbjørnsen. Over 400 hadde funnet vegen til Lillehammer kirke og folk satt tett på kirkebenken på årets første vinterdag. Utenfor snødde og blåste det, men inne spredte det seg en varme. Kristin Asbjørnsen hadde publikum i sin hule hånd fra første stund. Den store buegangen foran alteret sto over den vevre skikkelsen med den kraftfulle stemmen, mens lysets stemningsfulle spill langs kirkeveggene komplementerte det enkle og rene lydbilde.

- Fantastisk syn

Med seg hadde Kristin Asbjørnsen tre musikere og en sangbok. Utgivelsen «Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook» er hennes første soloutgivelse, og er på mange måter en reise hjem, til hennes egne musikalske røtter. I går tok hun publikum i Lillehammer med på deler av denne reisen.

- For et fantastisk syn. Så mye flotte folk, sa Kristin og hilste sitt publikum.

- Jeg er glad for å være her. Og jeg er her med gamle sanger, om sterke livsinntrykk, som har betydd mye for meg.

Det er 16 år siden Asbjørnsen arvet to poser med sanger fra den afrikanske sangeren Ruth Reese, som hun selv har vært elev av.

Asbjørnsens stemme drev ut i rommet og rett inn i hjertet. Sangene, tekstene og stemmen drev mellom smerte og håp. Stemmen med sine mange dimensjoner framhevet tekstenes symbolikk. Spirituals er religiøse sanger med utgangspunkt i livet til afrikanske slaver i USA fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. Sangene er himmelvendte symbolsanger som handler mye om det å være i bevegelse, og om frihet. Tekstene er universelle sin henvendelse til frihetsønsket til mennesket.

Særegen stemme

Kristin Asbjørnsen har en særegen stemme, men hun viser en absolutt tilgjengelighet. Mest av alt fordi hun har noe ekte å komme med, og sin nærmest åndelige fordypning i materialet.

Det eneste som innimellom ikke stemte til det fulle var lokalets sårbarhet på lydsiden. Klangen i rommet gjorde lyden fra publikum i salen noe mer hørbare enn det som hadde vært å foretrekke. Men det som vil bli husket er den lille ildkulen midt i kirkerommet.