LILLEHAMMERSommer er sjokkert over funn han har gjort i arbeidet med doktoravhandlingen sin.

- Uverdig, sier informasjonssjef Dag Berdal i Seniorsaken om sykehjemmenes påståtte overforbruk av psykosemedisin. Han vil bringe saken inn for statsråden.

- Ja, dette er svÊrt alvorlig, sier forskeren, som er psykiater p Reinsvoll sykehus, men som n bruker mye av tida si p  opps¯ke sykehjem landet over for  spre kunnskap blant sykehjemsansatte p alle nivÂ. Oskar Sommer er i ferd med  avslutte et doktorgradsarbeid om temaet, etter  ha unders¯kt forholdene ved 36 sykehjem her i landet. Sommer mener  ha avdekket et overforbruk av medisiner bak sykehjemsveggene som b¯r gir grunn til alvorlig bekyrming.

Tungt medisinerte

Sist fredag skrev GD om den omfattende studien som Alderspsykiatrisk kompetansesenter ved Sykehuset Innlandet har foretatt ved 26 alders- og sykehjem, deriblant Lillehammer sykehjem. Unders¯kelsen viser at 75 prosent av alle sykehjemspasienter blir medisinert for psykiske symptomer og at bortimot en tredjedel av dem fÂr medisiner beregnet mot alvorlig psykose. Sommer mener det bildet som tegner seg er meget alvorlig. - Jeg betviler ikke at enkelte pasienter trenger slik behandling. Men slik disse preparatene brukes ved mange norske sykehjem i dag, kan man bli fristet til  sp¯rre om det er et overgrep overfor eldre og syke mennesker man er vitne til, sier han. De omstridte legemidlene bidrar til at de eldre langt p veg blir parkert rent fysisk. De blir stillesittende og passive og f¯lgelig lite ressurskrevende for omgivelsene sine. Men inni seg har de det ofte like vondt. Det som plager pasientene - den egentlige Ârsaken til at de blir utagerende, behandles stort sett ikke, sier Sommer.

Fysisk arrest

I l¯pet av de to Ârene han har jobbet med doktorgraden sin, har han sett utallige eksempler p at de eldre blir sittende i en slags fysisk arrest. Virkelig alvorlig blir dette nÂr medisiner brukes over lang tid.Psykiateren mener det trengs en grunnleggende holdningsendring bak sykehjemsveggene i Norge. Bruken av medikamenter mot psykoser er alarmerende, mener han, og viser til en oversiktsstudie fra 2004 hvor det framgÂr at antipsykotika ogs har voldsomme bivirkninger hos demente pasienter i den forstand at de ¯ker faren for drypp og slag med 2-3 ganger. Det er antatt at legemidlet dobler d¯deligheten hos de eldre i forhold til narremedisin. Likevel brukes de stadig i store mengder ved norske sykehjem, sier han.

MÂ begrunnes

- Men salgstallene viser ingen dramatisk ¯kning i l¯pet av de siste to Âr?- Tallene fra legemiddelverket viser at vi omtrent stÂr p stedet hvil. Etter min oppfatning er det alvorlig i seg selv. De fleste vet hvor negativt dette kan vÊre i dag. Likevel gÂr ikke forbruket ned.- B¯r medikamentet forbys?- Nei, det er ikke problemstillingen. Mange demenspasienter - spesielt de som har en psykose - kan helt sikkert ha stor nytte av medisinene. Poenget er at bruken m vurderes n¯ye i hvert enkelt tilfelle. Dette er en type medisin som pasientene helst ikke m st p fast i mer enn 2-3 mÂneder. Med jevne mellomrom er det n¯dvendig  foreta opphold i medisineringen, for  f vurdert om de eldre virkelig har nytte av det. Et viktig poeng i s mÂte, er at psykoser og atferdslidelser ofte er forbigÂende. Dette er ikke et legemiddel man b¯r st p fast Âr etter Âr uten at det er godt begrunnet, sier Sommer.

Mangler kompetanse

Han n¯ler ikke med  bekrefte at bruken av legemidlet er et resultat av knappe personalressurser ved norske sykehjem. Men ikke alltid. - Der det finnes engasjerte leger som fÂr nok tid til  f¯lge den enkelte pasient, er bilde som regel langt bedre enn ved de sykehjem der legeressursene er kuttet til beinet. Naturligvis handler dette om ressurser, men det handler ogs om kompetanse og engasjement blant de ansatte. Det vi ser er at der det drives milj¯terapi, der det lages skreddersydde opplegg til den enkelte, der gÂr ogs medikamentbruken kraftig ned, sier Oskar Sommer. - Hva er ditt rÂd til ressursfattige sykehjem?- Den viktigste virkemiddelet er  ¯ke kunnskapen om milj¯terapi blant de ansatte p sykehjemmene. Det m et kunnskapsl¯ft til. Da vil bruken av de farlige legemidlene g ned. Det er mitt budskap til de sykehjemmene jeg har samarbeidet med i forbindelse med studien.- Hva med ressursmangelen ved sykehjemmene?- Den er problematisk de fleste steder. Mange arbeider innenfor utrolig trange rammer. Selv om vi tilbyr oss  holde gratis kurs, s er det mange sykehjem som ikke har rÂd til  la de ansatte m¯te opp p kursene fordi de ikke har rÂd til  betale vikarer eller overtid til personalet. Da blir det vanskelig  f til endring, sier Oskar Sommer.

LILLEHAMMER: - For oss kommer informasjonen fra forskerne i Oppland som bestilt. Problemstillingen knyttet til mulig overmedisinering av pasienter p alders- og sykehjem er ikke ny for oss. Vi har visst at dette skjer, uten at vi har hatt n¯dvendig dokumentasjon. N ser det ut til at vi fÂr dokumentert det vi har hatt mistanke om lenge. Vi kommer ikke til  gi oss f¯r vi fÂr brakt dette til topps, det vil si til helsestatsrÂd Sylvia Brustad, sier Dag Berdal.Han mener det som skjer ved mange alders og sykehjem er uverdig. Knappe legeressurser og manglende ekspertise innenfor geriatriomrÂde gj¯r at mange pasienter ikke fÂr den helsetjenesten de trenger. - Vi har jo sett det. Sykehjemmene mangler mannskap og ressurser, og pasientene blir satt p medisin for  holde seg passive slik at hverdagen kan g rundt. Det er ikke slik de eldre skal avslutte livene sine. Dette er ikke en velferdsstat verdig, sier Dag Berdal.Han sier at Seniorsaken vil f¯lge n¯ye med p de resultater som etter hvert vil komme fra den store alderspsykiatriske unders¯kelsen til Sykehuset Innlandet.- Hittil har det vÊrt smÂtt med oppmerksomhet og lite dokumentasjon om disse forholdene. At det n blir gjort en stor unders¯kelse om pasientenes tilstand ved sykehjemmene i Norge, er meget prisverdig, sier Dag Berdal.