Nylig var regiondirektør Siv Kjelstrup i UDI i Lillehammer for å orientere kommunen om UDIs planer. Planene går ut på å etablere et asylmottak i den tidligere HV-leiren på Nordseter. Det skjer allerede fra nyttår. Her er det mulighet for inntil 200 plasser, og mottaket blir i tilfelle Opplands største.

Les mer om det her: 200 asylsøkere til Nordseter

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Naboene sender inn protester, det er startet underskriftskampanje på mail og en egen «Nei til asylmottak på Nordseter» -gruppe på Facebook på internett.

Se Facebookgruppa HER.

Du kan si din mening om asylmottak på Nordseter i kommentarfeltet nedenfor.

Argumentene

Naboprotester, underskriftskampanje og Facebookgruppe.

Naboer på Nordseter har fått varsel om bruksendring av militærleiren til statlig mottak for asylsøkere.

Naboene som hittil har klaget per brev og mail, fokuserer mest på at det er liten mulighet for integrering og de frykter for at isolasjon kan gjøre at asylsøkerne tar seg til rette på annen manns eiendom.

Økt bil- og busstrafikk er et annet ankepunkt.

«Hjelp oss å la Nordseter bestå!» er oppfordringen fra en av de 23 som i går hadde skrevet under på en mailkampanje mot asylmottak på Nordseter.

Andre på lista mener integreringen slår feil når mottak plasseres i høyfjellet, og at området er ment for turisme og fritidsaktiviteter.

Facebookgruppa hadde i går formiddag 67 medlemmer. «UDI vil plassere opptil 200 asylsøkere på Nordseter, i den tidligere HV-leiren. Dårlig idé! Hva mener dere?» er spørsmålet fra administratoren av gruppa.

Store kostnader

UDI forhandler for tiden med Skifte eiendom, selskapet som avhender Forsvarets eiendommer, om leie av den tidligere HV-leiren i fem år. Norge er forpliktet til å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse. Det følger av Flyktningkonvensjonen av 1951. Hvem som får beskyttelse i Norge, reguleres av utlendingsloven. Etter noen år med relativt lave asylankomster, er det nå en kraftig økning i antallet som kommer til Norge. Derfor er det et stort behov for flere mottaksplasser.

- Et så stort mottak vil belaste kommunens tjenesteapparat i betydelig grad, særlig innenfor feltene helse, utdanning og transport. UDI gir vertskommune en generelt tilskudd på 392.000 kroner per år og 4200 kroner per person bosatt i mottaket per år. UDI mener disse satsene dekker kommunenes gjennomsnittlige utgifter som vertskommune for asylmottak, opplyses det fra rådmannen, som ikke er enig.

- Kommunen får blant annet en betydelig transportutgift tur/retur Nordseter.

I tillegg har mange asylsøkere alvorlige psykiske lidelser som vil gi det kommunale helseapparatet store utfordringer, heter det fra rådmannen.

Erfaringer fra Langset

Rådmannen har satt opp en oversikt over ressursene han mener trengs for et mottak. Dette presenteres i formannskapet i dag. Et minimumsanslag over kostnadene ved mottak på Nordseter, basert på 200 asylsøkere og erfaringene fra mottaket på Langset hvor det var 100 plasser er: Behov for to årsverk for helsesøster (ca. 1.000.000 kroner).

Behov for én dag per. uke for lege - lønnskostnad 188.000 kroner, inkludert arbeidsgiveravgift og praksiskompensasjon, alternativt honorar per time (628 kroner), det vil si 235 500 per år. Hvis undersøkelsene skal skje ved mottaket kommer skysskostnader i tillegg, og møbler og medisinsk utstyr ved kontoret, minimumssum 200.000 - 250.000 kroner.

I tillegg kommer transport/ledsager-kostnader til ulike undersøkelser og tolkekostnader. Kostnadene vil også påvirkes av sirkulasjonen ved mottaket.

- Det er vel målsettingen at oppholdstiden skal ned, dermed øker belastningen og kostnadene, mener rådmannen.

Kringsjå og Smestad

Rådmannen innstiller overfor formannskapet at man i påvente av UDIs mottaksplaner, vedtar ikke å ta imot flere enn 35 flyktninger i 2008 og 2009, i tråd med det kommunestyret har vedtatt tidligere. Dermed imøtekommer man ikke IMDIs nye anmodning om å øke dette antallet plasser med 10, fra 35 til 45. Fra rådmannen påpekes det at norskopplæringen er nødvendig og kostbar.

Dersom det er aktuelt med grunnskoleopplæring vil det være naturlig at elevene starter i innføringsklassen på linje med andre nyankomne minoritetsspråklige elever. Innføringsklassen har per i dag to fulle lærerstillinger.

En økning av elevtallet kan medføre at lærerressursen må styrkes. Det er Kringsjå skole og Smestad ungdomsskole som er nærskolene for elever bosatt på Nordseter.

Kringsjå skole har begrenset med plass. På enkelte trinn har de plass til noen flere elever, mens på andre trinn er det fullt. Man vil i så fall bli nødt til å tilby skoleplass på en annen skole, noe som innebærer at elevene fra asylmottaket ikke får gå på samme skole.

Skolene som tar imot elever fra asylmottaket vil sannsynligvis måtte styrkes noe ressursmessig for å ivareta disse elevene. Dette kommer fram i saksbehandlingen som er utført i forkant av formannskapsmøtet.

Hva synes du? Si din mening nedenfor her.