I kveld er det premiere på George Bizets opera Carmen på Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika i Oslo. På rollelisten i verdens mest spilte opera står en vaskeekte dølehest. GD var med på siste generalprøve i går.

I stallen på Nordre Lindeberg Gård i Oslo har operasang på høyt volum vært en naturlig del av hverdagen siden jul. Det var da Mostjernar fikk tilbudet om å bli operastjerne.

- I løpet av vinteren har han vendt seg til høy musikk, sterkt lys, vaiende vimpler, dalende konfetti, pistolskudd og røyk fra røykmaskiner, sier Annette Kirkestuen.

Den 28 år gamle gårdspedagogen har ansvaret for hesten både på og utenfor scenen. På generalprøven var hun mest spent på hvordan han skulle reagere på applausen fra 1.400 publikummere.

Det er nemlig noen lyder som bare kan oppleves på ordentlig.

- Jeg hadde nok ikke sagt ja til oppdraget dersom jeg ikke hadde hatt en hest jeg var så trygg på. Det er ikke alle dyr som kan trenes opp til å stå på en operascene, sier Kirkestuen.

Mostjernars eier er Øyvind C. Landgraff, som har bånd til Sikkilsdalen og Skåbu.

På generalprøven er andre akt er i gang. Inn på scenen kommer tyrefekteren Escamillo, i Ole Jørgens Kristiansens skikkelse, ridende.

Escamillo gjør det han kan for å imponere Carmen med sin berømte toreadorsang. Den svarte, skinnende blanke Mostjernar lar seg ikke affisere.

To ganger i løpet av de tre og en halv timer lange forestillingen er Mostjernar på scenen, andre gang med selveste Carmen på ryggen.

- Han har øvd mye på å ha to personer på ryggen. Han var litt kilen før. Det er han ikke nå lenger, sier Annette Kirkestuen som har røtter i Dovre.

Mostjernas hvite stjerne i panna lyser opp blant femti sangere, dansere og akrobater kledd i mørke jordfarger. Stjerna er vanligvis skjult under panneluggen. Dølehesten er kjent for sin kraftige hårmanke. Men den franske regissøren ville ha kropp, ikke hår.

Derfor blir både pannelugg, man og hale stramt flettet før forestilling. Det går med noen liter hårlakk.

Carmen-oppsetningen, som til sammen skal spilles 18 ganger på Hovedscenen i Bjørvika, har tidligere hatt stor suksess ved Royal Opera House i London. For de kunstnerisk ansvarlige var det viktig at det også i Norge ble brukt levende dyr.

Mostjernar er ikke den eneste firbeinte på Carmen-settet. Ved siden av seg i den provisoriske stallen som er satt opp bak scenen, har han korseselet Tussi, også kjent fra julekrybben i Oslo sentrum.

Om Tussi har hentet inspirasjon fra sigøynerjenta Carmen, Sevillas femme fatale, vites ikke, men hun opptrer i alle fall som en dreven forførerinne der hun snur baken til avlshingsten. Mostjernar svarer med å dytte på henne med mulen.

- Han er litt forelsket i henne, sier Kirkestuen om hesten som er far til rundt 25. I 2007 var han en av de gjeveste hingstene i Prinsehamna i Sikkilsdalen.

- I London ble hesten og eselet så nært knyttet til hverandre at de måtte stå på hver sitt sted. Når en av dem var på scenen sto den andre bare og ropte, legger hun til.

Det er ikke dagligdags med dyr på rollelisten ved Den Norske Opera. Faktisk er Mostjernar og Tussi de aller første. Egentlig skulle det også vært tre høner med, men Mattilsynet tillot ikke fjærkre. De mente det ville bli for stressende for dem. Det var heller ikke alle som var like fornøyde med at en hest skulle inn i Operaen.

- Det var noen som var bekymret for at hesten ville mistrives. Dessuten var de redde for gulvet, sier Kirkestuen.

Mostjernar går derfor uten sko, og en gul plastbøtte står klar hver gang han løfter på halen. For det som måtte komme ut må raskt fanges opp. Når han entrer scenen holder en kostymert assistent seg like bak ham. Under armen bærer hun en kurv med et kostebrett oppi, bare sånn i tilfelle han skulle finne på å gjøre sitt fornødne på et upassende tidspunkt.

- Vi hadde et eget møte på forhånd der vi diskuterte «problemet», sier Kirkestuen.

Mellom fire og fem timer om dagen siden 1. april har Kirkestuen og Mostjernar tilbrakt i Operaen. I tiden som kommer blir det to forestillinger i uka for radarparet uten tidligere sceneerfaring. Divanykkene blir det likevel ikke tid til å dyrke for noen av dem. Mostjernar må fortsette i sitt daglige virke på besøksgården Nordre Lindeberg. Ikke minst fordi han helst bør være litt sliten når han blir geleidet fra hestehengeren inn i Operaen.

- Han bør helst ha brukt opp det meste av krefter før han kommer hit. Det er mye venting, for det første, men når det først skjer noe, krever det fullt fokus og konsentrasjon. Det får du ikke fra et dyr som bobler over av energi, sier Kirkestuen.

Bak scenen under generalprøven står Annettes kjæreste Eilev Hellekveen. Han kikker spent opp på TV-skjermen når det er hennes tur. Han lar seg imponere over Mostjernar.

- Det er ikke mye stress i den hesten, sier han.

Mannen bak leirskolen ved Soleggen fjellstue i Lom og tidligere hestegjeter har tatt seg fri for å være med som hjelpegutt og moralsk støtte i dagene rundt premieren.

- Jeg må innrømme at jeg var nervøs før generalprøven. Men det er verst før vi kommer ned hit. Når vi først er her, roer det seg. På scenen er det hesten som er i fokus, ikke publikum, sier Kirkestuen.

Til Carmen-premieren i kveld er det kun ståplasser ledig, men fordi Operaen også feirer sin første bursdag i dag, vises forestillingen på storskjerm på operataket, gratis for alle.

Siste forestilling er 20. juni. Dagen etter slippes Mostjernar ut på beite.