Vi snakker om dølehestens opprinnelse som startet på Stav i 1859. 150 år siden.

Vi ligger foran i tid for den berømte første hingsteutstillingen på Stav i 1859. Forut ble det holdt et møte der det ble bestemt at hingster som skulle avle måtte premieres på Stav. Man ville ha slutt på at hingster løp ville og kåte i fjellområdene i Gudbrandsdalen og bedekte hopper.

Det er tre storheter som peker seg ut i historien:

• Odin. Han kom til Norge som fireåring i 1834 og ble far til kjente Huseby Odin. Huseby var en storgård i Stange. I hjemlandet het Odin Partisan. Hingsten var engelsk fullblods.
• Veikle Balder. Hans første navn var Balder, som var født på garden Korsvoll i Dovre i 1849. I 1852 ble den solgt til Iver Tofte på Dovre, som i 1855 solgte den til kvamværen Ole Veikle. Derfra kom navnet Veikle Balder på den kjente hingsten. Veikle kjøpte Balder for 1200 kroner, og ble brukt som bygdehingst i Kvam i sine siste leveår.

I tredje ledd rett nedstående er Veikle Balder fra engelsk fullblod. Faren er en hingst fra Seielstad i Østre Gausdal. Morfar er Huseby Odin, som igjen er etter Odin (Partisan).

Det er ganske utrolig at Gudbrandsdalens mest kjente hingst gjennom tidene er beslektet med engelsk fullblod. Mange forkjempere for dølehesten har aldri helt likt å snakke høyt om dette.

Veikle Balder fikk sin førstepremie på Stav. I mange år var den en ettertraktet hingst i Sikkilsdalen.

• Dovre. Den tredje store fra «opprinnelsen» er Dovre (stamboknr. 130). Den var født i 1871 på Vigerust i Dovre. Den hadde Borkhushingsten som far og Veikle Balder-blod i årene sine. Hingsten fikk 1. premie i 1874.

Gjestar den store

Men de tre hingstene er ikke alene som storheter fra gamle dager.

Vi kan godt ta med Brimin, og da tenker vi ikke på kokken, men heller på hingsten som var far til selveste Hallingkongen, som igjen var far til Gjestar.

Gjestar? Ja, nettopp, det er hingsten som har fått statue av seg i innkjøringen til Stav.

Kanskje ikke så rart det med statue, all den tid hingsten har matadorstemplet på seg. Gamle hestekarer bukker nok i ærbødighet til den statuen.

Gjestar var for øvrig far til Alfar og Varde. Sistnevnte er far til Øyang, som ble far til Tuftar, som igjen er morfar til Skardølen via berømte Igelsrudsvarta. I denne linjen finner vi da også Skartind. Alfar var far til Skarstan`n fra Sør-Fron.

Lenger utover i de berømtes rekker for dølehingster har vi Skjerdingstadsvarten, etter Skardølen, og vi har Ellar og Ellargutten, for å nevne noen meget få.

Dagens matadorer

Det vil føre altfor langt å ramse opp de mange storhetene av dølehingster.

Av dagens mest kjente har vi Randsvarten og sønnen Vårdølen (eier Ole Vestad). Begge har 1. premie både individuelt og for avkom.

Vårdølen mønstret sine avkom på Stav for to år siden. En fantastisk gjeng!

Av andre nyere 1. premiehingster nevner vi Jonsvarten til Øyvind Landgraff og den foreløpig siste med hvit sløyfe, Smedsmo Lindar, eier Ronny Ove Smedsmo fra Vågå.

Nevnte Randsvarten er etter Engelstadprins, som igjen var bror til Engelstadbron. De hadde samme moren, kjente Gullmøy, hvis eier var Alfred Bakken, dølehestmatadoren på to bein. I samme løypa ligger Gulliver og Gullar, en ren svensk-norsk affære.

Stutteri på Dovre

I forbindelse med jubileet på Stav, kunne vi sikkert tatt med stutteriet på Dovre på 1800-tallet. Det ble snakket om den nordgudbrandsdalske hesterasen, og at bare de smukkeste hestene ble født der.

Historien vil også fortelle om hingster som Sleipner, Dale-Gudbrand, Tor, Samson av Dovre, Dalegutten, Glitre og Haldor, eller Bøblakken fra Sødorp, Lesjabrun og Dovre.

Hingsten Omer er kanskje ikke verdens mest kjente, men den regnes for å være stamfaren til kaldblodstraverne her til lands.

Han skulle representere den moderne dølehesten.

Og så har vi Klaaperrauden fra V. Gausdal, til og med stamboknummer 1, født i 1846 og 1. premievinner på Stav i 1859.

Mange eldre dølehestvenner vil helt sikkert savne mange hingstenavn i denne saken. Så får de heller mimre under jubileumsfesten på Stav lørdag.....