Frps Tord Lien vil ha like jaktretter for innenbygds- og utenbygdsboende. Fjellstyreleder i Ringebu, Erik S. Winther, mener det er et håpløst forslag.

- Det må vel bety at ringbygginger og andre som bor i fjellbygdene i Norge skal få rabatt på opera- og teaterbilletter i hovedstaden også det da, sier Erik S. Winther.

Han er leder av Ringebu fjellstyre som administrerer jakta i de tre statsallmenningene i Ringebu.

Subsidierer

Frps miljøpolitiske talsmann, Tord Lien, sier det ikke handler om å frata lokale jegere rettigheter, men å sørge for at ikke bare deler av, men hele lokalsamfunnet får tilgang de til enorme verdiene som ligger i jakta. Han mener ringbygginger som ikke driver jakt, subsidierer de få som gjør det.

- Resultatet av å gi særetter til innenbygdsboende, er at fjellstyrene oppnår en mye lavere pris på jaktkortene sine enn de egentlig er verdt. I tillegg går de glipp av de inntektene som utenbygds jegere ville lagt igjen på andre måter, sier Lien som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.

35 prosent

I dag er det ni elgjaktterreng i allmenningene i Ringebu. Fem av disse er forbeholdt innenbygds jegere.

- I praksis har utenbygdsboende like rettigheter både når det gjelder elgjakt, småviltjakt og fiske, sier Winther som nå er ved stridens kjerne - nemlig reinen.

Ringebu fjellstyre er den største rettighetshaveren i Rondane sør villreinområde og disponerer årlig mellom 250 og 300 fellingstillatelser.

- En fastsatt andel på 35 prosent av alle jaktkortene går til utenbygds jegere, sier Winther.

Høyere pris

Mens innenbygdsboende i Ringebu slipper unna med å betale mellom 750 og 3.000 kroner for en rein, avhengig av størrelse, må utenbygdsboende ut med mellom 1.000 og 4.500 kroner for det samme.

- Prisene er fastsatt av direktoratet. Jeg mener de er helt rimelige. Jeg har drevet med dette i 40 år, og på de 40 årene har jeg ikke én eneste gang fått reaksjoner fra utenbygdsboende verken på pris eller på fordeling av jaktkort. Tvert imot, sier Winther.

- Utdatert

Fjellstyrelederen i Ringebu ber nå Frp sette seg inn i Fjellova.

- Dette er eldgamle rettigheter, faktisk blant de eldste vi har i Norge, sier han.

Tord Lien på sin side mener han kjenner Fjellova bedre enn de fleste, og hevder den er utdatert og moden for revisjon.

- Da Fjellova ble utformet, var jakt en viktig del av matgrunnlaget, ikke bare for de som drev jakt, men for hele lokalsamfunnet. Slik er det ikke lenger, sier han.

Lien har allerede hisset på seg lokale jegere i hopetall med synspunktene sine, men han lar seg ikke skremme av den grunn.

- Jeg vil ta initiativ til en full gjennomgang av Fjellova til høsten. Kommer Frp i regjering, skal jeg sørge for at den gjennomgangen helt sikkert kommer, sier han.