- Flere føll etter flere tre år gamle hingster vil redusere innavlsproblematikken for dølehest, ble det sagt i Sikkilsdalen i helgen.

Forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, Hanne Fjerdingby Olsen, mener det riktige for dølehesten vil være å bruke langt flere tre år gamle hingster i stedet for de eldre dølehingstene som allerede har et hundretalls avkom etter seg.

- Ved å fortsette å bruke de gamle hingstene i avl, er man sikker på å øke innavlen, sa Fjerdingby Olsen.

- Jo flere føll vi får etter tre år gamle hingster, jo mindre innavl får vi. Klarer dølehestfolket å produsere 300 føll i året med unge hingster som far, da er man på sikker grunn med tanke på å unngå innavl, sa forskeren. Hun sa at bare 20 prosent av føllene er etter tre år gamle hingster. Ved å øke denne andelen til for eksempel 60 prosent, vil man få en stor bedring med hensyn til innavl i rasen.

Midt i skallen

Det som gjerne har skjedd med dølehesten de siste årene, er at de gamle kjente dølehingstene, gjerne mellom 10 og 15 år gamle, fortsetter å bedekke dølehopper i stort antall. I noen av avlssetrene er det nå heldigvis unge hingster, i Sikkilsdalen, Tronhus, Bekkelegeret og noen få steder til.

- Hvis dølehesten kan produsere 200- 300 føll i året burde man være på sikker grunn i betydningen å redusere innavl i rasen, sa forsker Fjerdingby Olsen på dølehestlagets seminar i Sikkilsdalen i helgen. Hun så også positivt at dølehesten kan krysses inn med kaldblodstraver, og at man ivaretar lite bruke hingstelinjer alt i den hensikt å motvirke innavl.

- Må ha marked

Den kjente forskeren som talte til alle lokallagene i Landslaget for Dølehest i Sikkilsdalen, sa at en av rasens utfordringer er å skape et marked for dølehest. Videre må avl og sport integreres i den betydning at dølehesten kan brukes til så mangt.

- Men dølehesten vil aldri bli best på alt. Derfor er det viktig å finne ut hva den kan bli best til og dyrke det. Først da vil man få folk til å kjøpe dølehest og bruke den. Dølehestfolket må vite hva den avler på, hva slags egenskaper hesten kan ha og så sammenfatte alle gode egenskapene, sa forskeren.

- Og så må dølehesten ha et markedssted. Den har det allerede på Stav, sa forsker Fjerdingby Olsen.

Hun fortalte dølehestfolket at islandshesten har hatt en utrolig utvikling i Norge de siste årene, og at den rasen gjør veldig mye bra.

- De som har islandshest har gjort alt som dølehestfolket bare snakker om å gjøre. Samarbeid dølehest - islandshest ville gagne dølehestfolket, sa Fjerdingby Olsen.

Omfattende program

Hestemøtet startet i Sikkilsdalen søndag, og avsluttes først tirsdag. Før hestefolket reiste hjem, har de hørt om hva Tore Kvam, avlsleder på Norsk Hestesenter på Starum, mener om fremtidig dølehestavl.

De har også hørt Tor Finstad, leder i avlsutvalget i Landslaget for Dølehest, snakke om den nye avlsplanen og om endringer i utstillingsreglementet. Mandag snakket professor Nils Dolvik om draktbruskproblematikken for dølehest, et tema som opptar dølehestfolket sterkt. De siste årene har nettopp draktbrusk sendt flere unge hingster ut av produksjonssystemet.