På side 47 i dagens GD kan du lese hans egen historie om språkkampen han førte fram til triumf.

Her får du kjøpt papiravisa eller les hele papiravisen som E-avis

Arne Ellingsberg ble født nærmest i det som i dag er Kvitfjelløypa.

- Jeg vokste opp på baksida. Skolen lå mellom gardene Mæhlum og Berge. Tenk, det var én av fem skoler på baksida; nå er det ingen.

Ellingsberg flyttet fra Fåvang for 65 år siden. I dag bor han på Ås og er nabo til universitetet (tidligere landbrukshøyskolen).

- Hadde dere dølahest hjemme da du vokste opp?

- Ja, det var jo bare det som fantes av hest i de traktene.

- Og nå skal det altså hete dølahest, ikke dølehest, takket være deg?

- Selvfølgelig skal det hete dølahest. I årevis har jeg klippet ut annonser i Nationen, Gudbrandsdølen (GD) og andre aviser for å dokumentere at det er dølahest som gjelder, ikke dølehest. Sjøl her på Ås hvor det er studenter fra hele Norges land. Behøver jeg nevne hva de kaller hesterasen? Selv disse unge jentene fra Oslo og Bærum snakker om dølahest og ikke dølehest.

Liten støtte

- Det har tatt tid å seire i denne språkkampen?

- Ja. Litt interessant at det at den gangen jeg begynte å skrive om dette for fem år siden, var bare én person som fulgte opp og støttet meg. Rart at det må en gammel mann til for å prøve å rette opp en sånn sak. Men jeg tenkte at dølahestkampen skal jeg i alle fall ha unnagjort før jeg tar kvelden.

- Har du hest sjøl?

- Det har jeg ikke hatt siden jeg var bondegutt i Fåvang. Jeg studerte på NLH, var først vitenskapelig assistent der, seinere overlærer på landbruksskoler, leder i det lokale bondelaget. Fra 1961 til 1995 arbeidet jeg i Landbruksforlaget, mesteparten av tida som forlagssjef.

- Er dette med dølahest og dølehest en ren intellektuell interesse, eller er du rett og slett bare forferdelig opptatt av hest?

- Mitt engasjement har mest med at jeg opprinnelig er gudbrandsdøl, og at dette er en viktig kulturpolitisk sak. Jeg vokste opp med at det het dølahest, og mener at det egentlig burde hete gudbrandsdalshest, eventuelt østlandshest. Det er ingen tvil om at denne hestens vugge sto i Gudbrandsdalen. Om du reiser over til Østerdalen, heter det dølahest der også.

Skuffet over landslaget

- Du har ikke fått bare støtte?

- Nei, det jeg ble mest skuffet over var at Landslaget for Dølehest, for et navn..., var så likegyldige, og ikke fulgte opp saken. Medholdet jeg nå har fått i Språkrådet får være et lite spark til dem.

- Et stort spark, et skikkelig gampespark?

- Ha, ha, ja det kan du si.

- Skal det feires at du endelig har vunnet fram for dølahesten?

- Nei da, men jeg forutsetter at saken ordner seg nå, og at også GD begynner å skriver «dølahest» konsekvent. Det er ingen veg tilbake.

- De kan være stolt av deg, bygdefolket i barndommens dal?

- Neppe. Janteloven gjelder nok i Gudbrandsdalen fortsatt.

- Du har slektninger i Fåvang?

- Ja, blant annet en nevø som er bonde på hjemgården Myhre.

- Har han dølahest?

- De har flere hester. Om noen av dem er dølahest vet jeg ikke.

- Du skal kanskje på Stavsmarten, der du nå kan gå med løftet hode når du vandrer mellom dølahestene?

- Nei, men skulle gjerne vært det. I forbindelse med 150-årsjubileet for landets første hingsteutstilling på Stav 24.-26 april i år, tok jeg kontakt med både landbruksministeren og kulturministeren og foreslo at de som en passende jubileumsgave til Stav kanskje kunne live opp igjen dølahesten. Jeg hørte ikke noe fra dem, før altså den 28. september, men da med det gledelige resultat at dølahesten blir gjenoppvakt til bokmålsbruk. Nå kan hestevennen Terje Lisødegård med god samvittighet skifte ut «e» med «a», humrer Arne Ellingsberg.