Snart sju år er gått siden Kristina plutselig ble borte fra asylmottaket i Gausdal. I klasserommet på Fjerdum skole sto pulten tom. Ingen visste hva som hadde skjedd, eller hvor den åtte år gamle jenta fra Kasakhstan var blitt av. GD fortalte historien om vennene som ikke fikk tatt farvel. Reportasjen inspirerte filmskaperne til å lage «Bestevenner», som hadde premiere i går.

Rømte til Sverige
Den virkelige historien fikk en lykkelig slutt. Kristina og Julie har holdt kontakten helt siden den dramatiske flukten i 2003.

I filmen reiser hovedpersonene Julie og Mette til Oslo for å redde bestevennen Naisha, som rømmer fra asylmottaket sammen med moren når norske myndigheter vil sende dem ut av landet.
Kristina og moren Elena dro til Sverige da de ikke fikk oppholdstillatelse i Norge. En dag pakket de alt de eide i en koffert og satte seg på bussen. De skulle få bo i skjul hos en bekjent, akkurat som flyktningene i filmen.

Venner og kjente i Gausdal ante ingen ting.

Lokalt engasjement
Det lokale engasjementet for den vesle familien fra Kasakhstan tok ikke slutt da Kristina og moren reiste fra bygda. I går var flere av støttespillerne med på kino.
- Filmen får fram hvor hard virkeligheten er for de som ikke får bli, og hva som skjer når noen får beskjed om bare å reise. Det blir ikke alltid en lykkelig slutt, sier Inger Ekerhaugen, Kristinas "reservemamma" i Gausdal, og Hilde Slåen, som var klassestyrer da Kristina forsvant.

I dag bor Kristina og moren i Göteborg. De har fått opphold i Sverige.