- Jeg er overrasket, overrasket over at det ikke er enda flere reaksjoner, sier Haukåssveen og glir gjennom det nye smale skisporet på Sjusjøen, på veg inn fra Midtfjellet i nydelig vintervær. Tre uker er gått siden han boret hull i sporsetteren, flyttet inn sporbredden og kjørte opp løypene med fem centimeter smalere spor. Plutselig var 22 centimeter redusert til 17 i deler av det omfattende løypenettet i Ringsakerfjellet. Alt på grunn av et møte på Sjusjøen. Oslo-mannen Erik Høyer, med hytte i grenda, oppsøkte Haukåssveen med sin idé; et smalere skispor som han mener gir bedre tyngdeoverføring og bedre bevegelse i fartsretningen.

- 13 centimeter, antydet Høyer.

- 17 centimeter får holde, mente Haukåssveen.

Slik ble det.

Barn og unge

Mannen med 18 birkebeinermerker som leder driften av skiløypene i det allmenningseide selskapet på Sjusjøen og som har vært sentral i utviklingen av skistedet i en årrekke, var ikke vanskelig å få med seg videre. Tanken om et smalere spor var ikke fremmed for ham.

- Jeg har av og til tenkt tanken om at sporet er for bredt i motbakker. Dessuten har jeg alltid ment at sporet ikke er tilrettelagt for å gi barn under sju år skiglede, sier han og stiller spørsmål om hvorfor barn er så ivrige til å skøyte.

- Jeg tror noe av svaret ligger i sporbredden, sier Haukåssveen.

Hva mener du? Si sin mening nederst i saken!

De siste ukene har mobiltelefonen blitt fylt opp av meldinger. Han har erfart at en ikke tukler med noe så tradisjonelt som skispor uten å få reaksjoner

- Det er tydelig at det norske folk har følelser for skisporten. Meningene er delte, medgir han, og plukker fram mobilen fra lommen og leser høyt et par av SMS-meldingene fra hytteeiere.

«Smale spor, det er det som gjelder».

«De gamle sporene er best, godt nyttår».

- Jeg registrerer også at flere har skiftet mening, sier han og viser blant annet til treningsgjengen fra Lillehammer, Team Engesveen, som han passerte på sin første tur med ny sporbredde.

- Det var entydig negative reaksjoner. Siden har flere av dem gitt uttrykk for et mer nyansert syn etter flere kilometer i smale spor.

Les også leserbrevet: - Vi trenger dagens bredde

For smalt nedover

- Hva sier du selv etter tre uker?

- At smalere spor er en riktig veg å gå, men ...

- I motbakker er jeg og de fleste fornøyd. Det er enklere å få en bedre tyngdeoverføring som gjør det enklere å gå godt på ski. I utforbakken blir sporet for smalt.

Likevel; det er ingen hindring for Haukåssveen for å fortsette prosjektet. Han har allerede funnet løsningen, i samarbeid med Vingrom-firmaet Trygve Owren, og skispordebatten er blitt industriutvikling. Til uken får han en ny hydraulisk sporregulerer.

- Med den vil vi sette smalere spor i motbakker og på flatene, tradisjonell bredde i utforkjøringer og svingete partier.

- Og blir avhengig av langrennskyndige løypekjørere?

- Nei, ikke nødvendigvis. I datamaskinen i løypemaskinen kan vi forhåndsinnstille løypeprofilene etter kartene som automatisk kan styre sporbredden. Et annet alternativ er å montere et kamera som registrerer når maskinen forandrer hellingsgrad, noe som automatisk vil slå ut den hydrauliske sporregulereren, sier Haukåssveen med entusiasme.

Bare på ett område sliter han med entusiasmen; overfor de funksjonshemmede.

- Ja, jeg har litt vondt av dem, men vi har nå tradisjonell sporbredde parallelt med de smale. Blir de smale framtiden, må kjelkeleverandørene på banen. For pulk har sporbredden derimot ingen betydning.

Midtranda

Haukåssveen er også spent på hva sporbredden kan bety for løypekvaliteten i Birkebeinerrennet. I fjor kjørte han Birkebeinerløypa på natta, returnerte til Sjusjøen, pakket skiutstyret og reiste til Rena og gikk rennet. Den gangen var løypene forsvunnet allerede på Skramstadsetra for flere tusen deltakere.

- Vi fikk kritikk for dårlige løyper. Noe skyldtes værforholdene. Selv la jeg merke til noe interessant som er et moment i debatten om sporbredden. Midtranda i sporet fra Kvarstad og opp til Midtfjellet ble slitt smalere og smalere. Løperne trykket beina sammen for å få bedre feste. Det er ikke tilfeldig. Spørsmålet er hvordan slitasjen på midtranda ville vært med et smalere spor. På gammel snø har vi nå erfart at det er liten slitasje, men vi kjenner ikke slitasjen på nysnø, sier Haukåssveen som stiller spørsmål om flere ville klart merke med et smalere spor.

Foreløpig vil han ikke dra noen konklusjon om den framtidige sporvalget.

- Vi skal lytte til alle og konkludere til våren. Uansett kommer vi til å tilrettelegge forholdene for alle. Vi har et mål om å være best på skiløyper. Det krever at vi er villig til å utvikle oss, sier Johannes Haukåssveen - vel viten om at hans løypekjøring kan ha lagt en epoke bak oss; den gangen et skispor var et skispor?