På kontoret i Oslo sitter Ragnar Felix med bilde av hytta i Hafjelltoppen.

Den enkle OL-hytta på 91 kvadratmeter nedenfor Gaiastova gikk for 5,5 millioner kroner - 4,8 millioner mer enn han kjøpte den for.

- Som en lottogevinst, sier Felix og legger til det mange tenker: - Galskap.

- Mye penger

Mens investorer har tapt penger på å bygge kjempehytter for å spekulere i raske fortjeneste de to siste årene, har Felix sikret pensjonen. Han kjøpte hytte for å feriere med familien.

- Det er vel nettopp derfor vi har tjent penger, at vi aldri har hatt i tankene at vi skulle tjene penger på hytta. Vi kjøpte den for det hytter skal brukes til - ferie og fritid, sier han og forteller den absurde historien fra hyttefeltet øverst i Hafjell. Den begynner høsten i 1993, før OL.

Oslo-mannen blir tipset om OL-hyttene, som skal huse mediefolk, av en venn.

- Vi kjørte rundt i feltet. Vi kunne velge og vrake i hytter. De rimeligste kostet 560.000 kroner, de dyreste 960.000, for 139 kvadratmeter, om jeg ikke husker feil. Vi handlet for 674.000 i Kringleåsen. Vi var fasinerte av beliggenheten og de lettvinte fasilitetene.

- Men den gangen var 674.000 fryktelig mye penger. Vi kviet oss for å fortelle venner hva vi hadde betalt for hytta. Jeg husker vi var flaue overfor familien. Reaksjonen fra flere var at vi hadde kjøpt for tidlig og for dyrt. Mange mente hyttene ville bli billigere etter OL, sier Felix.

Gikk lei

Valget av beliggenheten handlet heller ikke om penger og verdistigning den gangen. Familien Felix styrte unna hyttene på brinken med den fantastiske utsikten mot dalen.

- Vårt argument mot utsiktstomtene var at det ville blåse mer der, sier Felix og ler når han tenker på hva som skjedde i etterkant. Hotellmannen Petter Stordalen kjøpte to av hyttene for over 12 millioner kroner, flyttet dem og bygde nytt.

- Det var da vi skjønte at det begynte å ta av her, sier Felix som i høst ikke så noen mening i å eie lenger.

- Med tre unger som begynner å bli store er det alltid noe som skjer i helgene. Vi fikk sjelden mulighet til å reise til Hafjell. De siste åtte årene brukte vi hytta i gjennomsnitt tre ganger i året. I ettertid kan vi noe flåsete si at det har gitt oss 100.000 kroner i fortjeneste for hver hyttetur.

- Dessuten var jeg lei av vaktmesteroppgavene. Vi har ikke økonomi til å sette folk til å gjøre arbeidet for oss. De siste årene følte jeg meg som en vaktmester på heltid når jeg var der.

Men vi trivdes. Det gjør de fleste i hyttefeltet. Mange av dem som kjøpte hytte likt som oss har den fremdeles. Feriene i Hafjell er noe ser jeg tilbake på med glede.