- Jeg gleder meg til å utvikle en fantastisk ny retning i norsk matpolitikk, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk da han åpnet det fjerde av i alt seks regionale samråd om den nye landbruksmeldingen på Lillehammer i går.

Så slapp han løs rekken av innledere fra en fullsatt kongressal.

- Det er viktig å få signaler landet rundt om hvordan folk mener landbruks- og matpolitikken skal utformes det kommende tiåret, sier Brekk.

Landbruksmeldingen kommer til Stortinget våren 2011 og skal, ifølge statsråden, legge grunnlaget for en framtidsrettet politikk for landbruk og mat de 10-15 neste årene. Den skal legge til rette for en bred oppslutning om landbruket i befolkningen og matsikkerhet med tilgang til nok og trygg mat er et sentralt stikkord for arbeidet.

Diskuterer ikke alt

Regjeringens landbrukspolitiske målsettinger gjelder fortsatt. Brekk åpner ikke for diskusjon om alle deler av landbrukspolitikken. Importvernet ligger fast. Det samme gjør forutsetningen om at det skal være et levende landbruk over hele landet.

Men de som arbeider med landbruksmeldingen møter veldig fort flere vanskelige problemstillinger. Det er en målsetting om et levende landbruk over hele landet samtidig som det er en helt klar utvikling at antall gardsbruk reduseres. Når matproduksjonen skal økes blir spørsmålet veldig fort hvor det skal skje og hvordan det skal skje. Spørsmålet om inntekt er særdeles viktig. Det viste gårsdagens samråd. Og hvordan tilpasse en nasjonal landbrukspolitikk til store regionale ulikheter?

Må møtes

- Det er noen tydelige utviklingstrekk som vi er nødt til å møte, sier Brekk mens hans sitter bøyd over en tallerken norsk mat før han i all hast må reise tilbake til Oslo og overlate til den øvrige politiske ledelsen og departementets utsendte å notere det som måtte komme av gullkorn utover ettermiddagen.

- Det er mulig vi må finne regionale løsninger innenfor den nasjonale politikken og vi må bli flinkere til å se på forandringer om noe positivt. Kanskje er det riktig å lage noen robuste produksjonsmiljøer for eksempel innen melkeproduksjon. Jeg sier ikke det skal bli slik, men nå er vi i alle fall i vurderingsfasen, sier han.

Han slår fast at volumproduksjonen skal ligge i bunnen for norsk landbruk.

- Samtidig kan vi ikke la være å snakke om andre muligheter. Det blir ofte «enten-eller» i slike diskusjoner, men vi må se på alle muligheter. Det vil også gjøre næringen mer spennende i den offentlige debatten, sier han.

Utmark er mulighet

Fylkesmannen i Oppland pekte tydelig på en av mulighetene.

- Jeg brenner for at utmark må være en del av mulighetene i landbruks- og matpolitikken, sa Kristin Hille Valla i sin innledning.

Hun mener at det må synliggjøres hvilke fellesgoder som fjellregionen produserer for storsamfunnet og det må til en opprydding i lovverk og myndighetsorganer for verneområder og utmarksområder. Dette blant annet for å få til næringsutvikling, enklere saksbehandling og større forutsigbarhet.

Lars Peder Brekk er overbevist om at vi nå er i et trendskifte når det gjelder oppmerksomheten om nasjonal matvareproduksjon.

- Dette er noe som også representanter for de mest liberale land nå snakker om. I internasjonal sammenheng ble Norge tidligere plassert på sidelinjen på grunn av skjermingene vi har for landbruket. Men vi ser nå en stor holdningsendring til denne politikken, sier Brekk.

Må prioritere

Gårsdagens samråd og ukene utover våren er tida for å komme med innspill til den nye landbruksmeldingen.

- Hvis du satt i min stol, hva ville du gjort annerledes, var spørsmålet Brekk stilte forsamlingen.

Han tar mer enn gjerne imot innspill om hva som er galt med den statlige landbrukspolitikken.

Men ikke uten betingelser:

- Like viktig er det hva folk selv ser som muligheter. For å si det rett ut så har det ikke alltid vært like stor oppmerksomhet om den siden. Vi vil gjerne ha ønskene, men da må det også vises evne til å prioritere hva som er viktigst, sier Brekk.

LES OGSÅ GDs kommentar: GDs kommentar: Politisk ufarlig