Politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Hildegunn Gjengedal, mener det går mot en todeling av EU-jordbruket.

- En mulig utvikling er mer markert to-deling mellom det markedsrettede og høyeffektive jordbruket og det samfunnsorienterte jordbruket med definerte oppgaver, sier Gjengedal.

Hun tror også at samfunnsoppgavene blir mer konkrete og virkemidlene blir mer målrettet og finsiktet. Mye av kritikken mot EUs støtteordninger er at virkemidlene blir for generelle og målene blir for lite presise.

- Det er også diskusjon i Norge om virkemiddelbruken treffer slik vi ønsker, sier Gjengedal.

I to dager har det vært konferanse i Lillehammer om framtida for norsk matproduksjon og landbruket i fjellbygdene

LES OGSÅ: Ny retning for norsk matpolitikk

Denne uka er nemlig landbrukspolitikkens uke. Etter at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og hans hoff forlot Lillehammer etter å ha holdt samråd om den nye landbruksmeldingen, startet «Tankesmia». Fjellregionsamarbeidet, Oppland fylkeskommune og Bioforsk Øst arrangerer to dagers samling der tema er framtida for norsk matproduksjon og landbruket i fjellbygdene.

Litt lys

Hildegunn Gjengedal tente på sin måte et lys i grisgrendte strøk. Riktignok vil tunge krefter føre EU-jordbruket i retning av mer markedsorientering og tøffere konkurranse og dermed gjøre det vanskelig for utkantjordbruket. Men samtidig er det en gryende debatt om de tema som Norge har vært opptatt av lenge: Matvaresikkerhet, jordvern, landskapsvern, levende bygder, opplevelses- og reiselivsaktiviteter, miljøvern og vannressurser. Mye av det som fjelljordbruket kan by på. Den økonomiske krisen har også ført til at det er viktigere enn noen gang å holde oppe sysselsettingen på bygdene og redusere flyttingen til byene også i EU-land.

Tenker høyt

To-deling av EU-jordbruket er i de baner som landbruks- og matminister Lars Peder Brekk tenkte høyt omkring da han møtte pressen etter mandagens samråd om landbruksmeldingen.

Om det er mulig å finne regionale løsninger innenfor den nasjonale landbrukspolitikken og om det kanskje vil være riktig å samle robuste produksjonsmiljøer som for eksempel innenfor melkeproduksjon innenfor de enkelte regioner og styrke det øvrige jordbruket på annen måte.

Utviklingen i EUs landbrukspolitikk er ved et skille i 2013. Da utløper alle EUs budsjetter og fullmakter og det er en ny sju-års periode.

- Den nye landbrukspolitiske starten som EU da får vil være en anledning til å rydde opp. Det er derfor muligheter for at rammebetingelsene for fjelljordbruket i EU blir styrket i 2013, sier Gjengedal.

Utrede

Den forestående regjeringskonferansen om neste års statsbudsjett som starter søndag, gjorde at det har vært tynt med statsråder og statssekretærer i «Tankesmia». Det var de politiske rådgiverne som gjorde jobben.

Anja Kristin Hjelseth fra Kommunaldepartementet redegjorde for den generelle distrikts- og regionalpolitikken som fjellbygdene også er svært avhengige av. Hun lovet videre satsing.

Men det skal også utredes mer om fjellregionene. Østlandsforskning har fått i oppdrag å finne ut hva som særpreger fjellområdene i Sør-Norge og foreta en geografisk avgrensning av disse områdene.

Arbeidet skal være ferdig til sommeren.

- Dette skal gi bedre faglig grunnlag for å diskutere utfordringene og dette blir grunnlaget for en videre utvikling og satsing i disse områdene, sier hun.

Sultne og mette

Men situasjonen i den store verden i god avstand fra «Tankesmia» er rimelig tydelig.

- En milliarder mennesker sulter og en milliarder mennesker holder på å spise seg i hjel, sier Jacob Lundberg, svensk forsker i FAO, FNs jordbruksorganisasjon.

Han varsler en befolkningsøkning på 2,3 milliarder mennesker innen 2050. Matproduksjonen må økes med 70 prosent for å mette en stadig økende befolkning.

- Det er helt klart at fordelingen av mat og produksjon må forbedres, sier Lundberg.

LES GDs leder om temaet: Todelt jordbruk