Liv Haugli er foretakstillitsvalgt for sykepleierne og har vært styremedlem helt siden Sykehuset Innlandet ble etablert. Hun har aldri opplevd at situasjonen har vært verre.

I år er det bare 40 millioner kroner til investeringer utenom det beløpet som allerede er bundet opp. I fjor gikk Sykehuset Innlandet med overskuddet for første gang. De 40 millionene kan også brukes til investeringen. Men 80 millioner kroner står likevel ikke i noe forhold til reelle investeringsbehovet på 1,5 milliarder kroner og 350 millioner kroner i avskrivinger hvert år.

- Dette er veldig alvorlig. Det går ut over alt - bygg, medisinsk teknisk utstyr og IKT, sier Haugli.

Hun er også en av 11 tillitsvalgte som står bak en uttalelse fra vernetjenesten og arbeidstakerorganisasjonene der situasjonen omtales som særdeles alvorlig.

- Det fordi Sykehuset Innlandet helt siden det ble etablert i 2003 har fått tildelt rammer som er langt under det reelle investeringsbehovet og derfor allerede har et stort etterslep, heter det i uttalelsen.

Rammer pasientene

I uttalelsen fra arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten blir det blant annet pekt på at når utstyret ikke kan fornyes medfører det risiko både for pasienter og ansatte. Det er fare for driftsstans, kritiske situasjoner, alvorlige feil og lengre ventelister med påfølgende økonomisk tap. De frykter for pasientenes sikkerhet og Sykehuset Innlandets omdømme. Det er heller ikke penger til ambulanser eller nye senger. Manglende investeringer i IKT-løsninger begrenser muligheten for samhandling med andre nivåer i helsetjenesten blant annet kommunene.

Nytt opplegg

Fra i år får helseforetakene tildelt en samlet sum til drift og investeringer og må selv prioritere. Denne rammen må også dekke likviditetsbehov for pågående prosjekter. Sykehuset Innlandet har hatt en driftskreditt på 550 millioner kroner og hadde brukt 247 millioner ved årsskiftet. Dette blir nå den øvre grensen for 2010. I praksis betyr det at driftskreditten er redusert med 300 millioner kroner.

Ifølge styreleder Bente Mejdell har innstrammingen av driftskredittene i alle sykehus under Helse Sør-Øst sammenheng med at sykehusene i år etter år har økt underskuddene ved å utvide kredittrammene.

Aldri tidligere

Også sykehusledelsen er usedvanlig klare når de omtaler investeringsbudsjettet.

- Jeg har aldri tidligere skrevet en styresak der noe er omtalt som kritisk, sa viseadministrerende direktør Torgeir Strøm da han i går orienterte styret.

Administrerende direktør Morten Lang-Ree bruker også «kritisk».

- Dette er en utrolig krevende sak for oss, sier han.

I sin redegjørelse til styret skriver han at det kan havarere mer utstyr, ambulanser og bygg enn det de har midler til å erstatte. Det er ikke mulig å fornye utstyr i tråd med utviklingen og dermed kommer dette heller ikke pasientene til gode.

Overskudd eneste mulighet

På fredagens møte kunne styreleder Bente Mejdell fortelle om mange møter med Helse Sør-Øst. Men foreløpig uten resultat.

- Det eneste handlingsrommet vi kan skaffe oss i år er overskudd på driften. Vi har undersøkt alle muligheter, sier styreleder Bente Mejdell.

Den magre trøsten er at Sykehuset Innlandet er av de få helseforetak som har overskudd i 2009 og har utsikt til å få et overskudd også i 2010. Etter to måneder i 2010 ligger de litt foran budsjettet.

Derfor legger styret opp til at investeringsmidlene skal fordeles i to omganger. Dersom det ligger an til overskudd i Sykehuset Innlandet i 2010 skal dette beløpet kunne disponeres ved tildelinger til høsten.

LES OGSÅ: GD-kommentar: Sykehus i endring