Vamp leverer alltid varene. Så også torsdag kveld, på den tidligere og inntil for ei uke siden, gjengrodde badeplassen Boligvika ved Moelv. Med Kor Tøft og bandet Hytt og Pine, bestående av mennesker som er brukere av lokale tilbud innen psykisk helse i Moelv, til å varme opp. I finalen tok Vamp med seg hele denne gjengen på scenen i populære MÅNEMANNEN og selvfølgelig TIR´NA NOIR. Da var det rett og rimelig stående applaus. Ikke av ren høflighet, men av ekte begeistring.

For de hadde alle gjort denne sommerkvelden ved Mjøsas bredd til innpå to minneverdige klokketimer. Vamp sto alene for bortimot halvannen.

Jeg tror ikke det var av uhøflighet at det i fjerde låten blåste opp. En stormvind fra vest slo inn over Boligvika og scenen. Vamp svarte med en storm.

Vi fikk høre de nyeste, og vi fikk høre den eldste og første låten som ble plate. Selv om den er 20 år gammel, var det fortsatt mange av de over 1.200 som kunne nynne med på HALLO ADJØ.

Det er dette som er Vamp; vekslingen mellom de vare visene, balladene og folkerocken. Varemerket er ikke bare lyden, melodiene og tonene; det er like mye de lyriske ordene, de poetiske tekstene som forteller oss noe om livene våre. Mange signert Kolbein Falkeid, men også medlemmer av dagens Vamp. Herunder nyvokalisten Paul Hansen.

Hvordan var så lyden i Boligvika? Sant å si et flott konsertsted både for artister og publikum; en scene fullt på høyde med Mosodden i Lillehammer, kjent fra Lyd ved Lågen. Akkurat som der lå også her snyltere i småbåter utenfor billettmannskapenes lange armer. Men de hørte neppe like godt gitarene og fløyten, trompeten og toraderen, fela og tangentene, trommene, bassen og perkusjonen, som oss som var på konsert på legalt vis.

Bak denne sommergaven sto oppfølgingsenheten Frisk, en privat aktør som på oppdrag fra det offentlige gir tilbud inne psykisk helse under mottoet Vekst, Utvikling og Motivasjon.

Og som Camilla Maanum Trulsen sa til GD: Vi tok en sjanse. Kjempegøy at vi lyktes.