- Kå detta e, spør ei jente i 5. klasse fra Montesorriskolen i Venabygda. Hun har rotet i grushaugen fra Myhre grustak i Fåvang og tror kanskje hun har funnet rester etter forhistoriske dyr.

Førsteamanuensis ved universitetet i Bergen, Anne Karin Hufthammer, snur og vender på steinklumpen, men konkluderer med at; nei, dette er nok bare vanlig gråstein med litt jern i.

Jenta tverrsnur, setter seg på toppen av grushaugen og graver videre med ivrige hender. Her skal det letes?

Flere funn av mammut

Det er gjort flere funn av mammut i Gudbrandsdalen og enkelte få i dens dreneringsområde. Totalt 24 for å være nøyaktig. De aller fleste i Kvam og på Fåvang. I 2008 dukket en 70 cm lang bit av støttann plutselig opp i Myhre grustak. Det er utrolig nok også gjort funn av støttenner både i 1988, 2009 og 2010 i samme grustak. De som arbeider i grustaket har for lenge siden innarbeidet et falkeblikk for mammut. Ut fra radiologisk datering vet forskerne at funnene så langt er eldre enn det som dateringsmetoden er begrenset til, nemlig eldre enn ca 50.000 år. Kanskje levde mammutene for 90.000 eller 80.000 år siden. Grustaket ble dannet ved at en stor breelv førte med seg enorme løsmasser. Det er rett og slett ei gedigen gammel bakevje hvor det har samlet seg grus, sand, stein, breslam og rester etter datidens dyreliv. Et fantastisk natur- og klimahistorisk arkiv.

Graver og registrerer

Dette er interessant, ikke bare for forskere, men også for skolene. Siste uka i mai var 5. og 6. klasse fra Montesorriskolen og geofag-elever fra Gausdal videregående på plass i Fåvang – for å grave. Ringebu har en egen prosjektgruppe som skal legge til rette for undersøkelser og mer systematiske registrering i Myhre grustak. Her er Universitetet i Bergen (Bergen museum), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Naturhistorisk nettverk for museene i Oppland (Randsfjordmuseene), Stiftelsen iNasjonalparker, grunneier Ole Bjørn Myhre og Knut Gundersen med. Initiativtaker har vært Ap-politiker i Ringebu, Kåre Olav Solbakken. Han er minst like ivrig som en 5. klassing fra Venabygda.

- Er det ikke interessant da? Jeg synes det er kjempemorsomt, jeg, sier Solbakken, og henter vannkanner som elevene kan skylle grusen i. Først da kan de se om det dukker opp en framtann av en mammut, eller hoftebeinet av huleløve for den saks skyld. Myhre grustak kan skjule det utenkelige. Nettopp derfor er det så spennende å koble skolene inn, fra grunnskole til universitetsnivå. Uka etter kommer det nemlig ei klasse fra Ås, under ledelse av førsteamanuensis og istidsgeolog Mona Henriksen. De skal også grave.

- Det er noe her

Elevene får ikke lov til å grave i selve grustaket av sikkerhetshensyn. Det er i daglig drift, og det vil være for risikabelt å slippe løs nysgjerrige grunnskoleelever blant shovler og gravemaskiner. I stedet blir lastebillass med grus fra gruva fraktet til et egnet sted sør for Fåvang sentrum. Her soldes massen og studeres nøye. Sjansen for at det dukker opp noe sensasjonelt er stor, mener Hufthammer. Grusen er tatt fra samme område i gruva hvor tidligere funn er gjort.

- Det er noe her, det er helt sikkert. Utfordringen er å få undersøkt all grusen systematisk. Vi må i hvert fall ha mer vann, sier hun.

Solbakken responderer umiddelbart og lover at det skal han skaffe.

- Dessuten er grusen tørr i overflaten. Den har nok ligget her litt for lenge. Det hadde gjort seg med noe regn, sier hun.

Førsteamanuensisen mener det kan finnes rester av huleløve, ullhåret nesehorn, villhest og moskus blant de 11 millionene kubikk med grus i Myhre-gruva. Eventuelle funn sier ikke bare noe om dyrelivet på den tid i dalen, men også om klima og planteliv. Mye av vår forhistorie skjuler seg bokstavelig talt i haugen på baksida. Mammuten, for eksempel, hadde behov for 90 kg gress i døgnet. Derfor må det ha vært store sletter med gress i området.

- Artig til å begynne med

- Morsomt, sier elevene Bavo Meyvis, Trygve Kvitrud og Lars Emil Karenstuen fra Montesorriskolen i Venabygda. De har ristet soldebrettet med stor iver i en halvtime allerede. Så langt har det vært smått med funn.

- Vi har istid og mammut som tema på skolen i lengre tid. Noen har også hatt utstilling på biblioteket og vi har fått mye kunnskap på Naturhistorisk museum i Oslo, forteller Kvitrud.

Elevene fra Gausdal videregående var også ivrige med soldebrett og vannkanner. Men Morten Lien, Viktor Stenumgård og Amund Thallaug dabbet litt av etter hvert. Grushaugen er stor, soldebrettet lite – og sola steiker.

- Da var artig til å begynne med, ler Stenumgård.

- Men tenk, det kan dukke opp noe?

- Jo’a. Det er nok mulig. Vi har ikke funnet noe ennå i hvert fall?

Prosjektgruppa i Ringebu har fått 25.000 kroner i støtte av Gudbrandsdal Energi til prosjektet. De får dessuten benytte sanitærfasilitetene og området til Borgedal Bilservice. Det takker Solbakken for. På sikt håper han at flere elever slipper til.

- Målet er å få til ei uke i året, «Mammutuka», med utgravinger, forskning, formidling og andre aktiviteter her. Så kan skolene rullere. Er det ikke utrolig da? spør Solbakken. Like entusiastisk.