LILLEHAMMER: Det samme gjør stiftelsen Bygdeforskning. Forsker Magnar Forbord synes det er flott å høre at optimismen rår så til de grader i Ottadalen.

Mot strømmen

Befolkningsutviklingen har som kjent vist negativ trend i mange år i hele Gudbrandsdalen med unntak av Lillehammer og Øyer. Onsdag ble det kjent at Skjåk har satt seg fore å øke folketallet fra 2265 til 4690 fram mot 2010. Mange vil kalle det ren ønsketenkning at den vesle fjellbygda ser for seg en årlig befolkningsvekst på over 40 personer det neste tiåret. Andre vil si at det er uttrykk for mot og optimisme. Og at dette der er vegen å gå - å tenke positivt og konstruktivt.

Melder pass

- Spennende, sier ordfører Rune Øygard i Vågå. Han er trolig en av dem som har holdt høyest profil i forhold til drømmen å snu flyttestrømmen tilbake til bygdene her i landet. Resultatene har langt på veg uteblitt. Og i forhold til Skjåk melder han pass. - Målet vårt framover er å stabilisere folketallet, sier Øygard. Det er ambisiøst nok, sier han. Det samme sier kommunalsjef Kaja Eide Drønen i Nord-Fron. I kommuneplanen for midtdalskommunen som går fram til 2021, har politikerne sagt at målet er å komme opp igjen på 6000 innbyggere. Nord-Fron har mistet 500 innbyggere i løpet av de siste 30 år, og har i dag et innbyggertall på 5594.

SSB tror på Lesja

- Nei vi er nok ikke så ambisiøse som Skjåk. Målet vårt er at vi ikke må bli færre, det tror jeg faktisk vi skal klare, sier rådmann Stein Løkken på Lesja. Fjellkommunen Lesja er nemlig den eneste kommunen nord for Øyer som ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prognoser ligger an til å få befolkningsvekst fram mot 2020. SSB spår en befolkningsvekst på 40 i Lesja i det kommende tiåret. Det vil øke folketallet fra 2174 til 2214. Løkken tør ikke si hvilke forhold som gjør at Lesja skiller seg ut. Trolig handler det om at bygda har passert den verste alderstoppen og at det har vært forholdsvis høye fødselstall ei stund. Dessuten har Lesja lyktes med å få nederlendere til å trives, sier rådmannen.

Veldig offensiv

- Skjåk framstår som ualminnelig offensive når de tror på en befolkningsvekst i størrelsesorden 20 prosent de neste ti åra. Men hvorfor ikke. Jeg forstår det slik at de håper å få en betydelig sysselsettingseffekt ut av nasjonalparksatsingen. Det er godt tenkt. Hvis man klarer å knytte næringsvirksomhet og turisme til nasjonalparken, så er det interessant. Men at Skjåk har satt seg et «hårete mål» er det ingen tvil om, sier Magnar Forbord i Nasjonalt senter for bygdeforskning.

Kutt ut bakspeilet!

- Gjør Skjåk seg til latter med et slikt utgangspunkt? - Nei, det synes jeg ikke. Det er offensivt og uttrykk for at man er motivert til å jobbe mot ambisiøse mål. Det er bra. Dette området har verken fiskeoppdrett, oljeindustri eller andre store arbeidsplasser. Samtidig vet vi at sysselsettingen i landbruket vil fortsette å gå ned med mindre vi får en gigantisk matvarekrise i verden. Slik sett er det innen fritid og turisme at de største mulighetene ligger i denne regionen. - Hvis Skjåk lykke, så tar SSB feil? - SSB sin statistikk er tilbakeskuende og representerer ingen fasit i forhold til hvordan befolkningsutviklingen vil bli framover. Kommunene er nødt til å finne de beste mulighetene sine, være offensive og lage seg visjoner. Du kjører ikke bil ved å se deg i bakspeilet. Skjåk viser at de ser framover - det er bra, sier Magnar Forbord. FAKTA: Skjåk 79 er tittelen på Skjåk kommune sitt ambisiøse framtidsprosjekt. Visjonen er en befolkningsvekst på 425 innbyggere innen 2010. Utover høsten skal kommunen ha grendemøter om hva som skal til for at kommunen skal vokse. TABELL Framskrevet folkemengde fra 2010 til 2020. Kilde:Statistisk Sentralbyrå 2010 2020 Utvikling Lillehammer 26381 28651 2270 Gjøvik 28807 31243 2436 Dovre 2776 2624 -152 Lesja 2174 2214 40 Skjåk 2265 2134 -131 Lom 2410 2372 -38 Vågå 3722 3620 -102 Nord-Fron 5800 5594 -206 Sel 5999 5872 -127 Sør-Fron 3175 3035 -140 Ringebu 4540 4508 -32 Øyer 5002 5310 308 Gausdal 6142 5972 -170 Ringsaker 32524 34317 1787