- Vi har flere ganger diskutert om det går an å regulere tilgangen til Sjoa. Så langt har vi konkludert med at det ikke er ønskelig, sier Sel-ordfører Dag Erik Pryhn.

Personlig er han ingen tilhenger av forbud.

- Det er det flere grunner til, blant annet dette med allemannsretten. Et forbud vil dessuten være praktisk vanskelig å håndheve, og det vil kreve store ressurser.

Hva mener du? Skriv dine meninger i kommentarfeltet under artikkelen.

Ufattelig tragedie

Sel-ordføreren la alt annet til side for sjøl å være til stede ved forsamlingslokalet Rindvang, som ble brukt som base under redningsaksjonen lørdag. Sammen med folk fra kommunens kriseteam fikk han den tragiske padleulykken tett innpå seg.

Gjenlevende fra kameratflokken som hadde oppholdt seg noen dager i og ved Sjoa holdt rundt hverandre og gråt stille. Tapet av fire venner, tre menn og ei kvinne, var ufattelig.

LES OGSÅ: Ukrainsk rafter: - Mirakel at jeg overlevde

Pryhn mener det er naturlig å ha en ny gjennomgang av aktivitetene i Sjoa etter helgens ulykke. I august blir det felles møte med Vågå. Sjoa renner gjennom begge kommuner. Lørdagens dødsulykke var den første i nabokommunen.

- Hva står på dagsorden på dette møtet?

- Vi må gå gjennom på nytt de vurderingene vi gjør av rammebetingelsene for vannsportaktivitet i Sjoa. Vi gjorde dette også etter forrige ulykke i 2007, sier Pryhn.
- Vi vil se på om kommunene sammen med næringsliv, grunneiere og politi har noe mer å bidra med for om mulig å redusere risikoen for framtidige ulykker.

Ny teknologi

- Har du noen tanker om hva kommunen kan bidra med?

- Kanskje vi nå kan se ting på en annen måte. Det har også skjedd en teknologisk utvikling siden 2007, blant annet når det gjelder info på nett, mobiltelefon, GPS-plotting og så videre. Pryhn registrerer at flere etterlyser bedre skilting.

- Den diskusjonen har vi hatt flere ganger. Det er praktiske og prinsipielle problemstillinger her også, som vi ikke har gode svar på. For det første vil det kreve betydelige mengder med skilt, og selv da vil vi ikke dekke hele området. Og der det ikke blir skiltet med fareskilt - hva betyr dette for ansvarsforhold i fall det skulle skje en ulykke?

Pryhn mener det til sjuende og sist er den enkelte som må ta ansvar for å innhente nødvendig info på forhånd, og bedømme om nødvendig utstyr og ferdigheter er på plass.

- Lokal kunnskap er fundamentalt viktig. I det siste tilfellet hadde rafterne, så vidt jeg vet, lite kontakt med lokalsamfunnet i området. Vi har et betydelig problem med å nå ut med informasjon, uansett hva vi gjør. Men vi må se på dette på nytt.

- «Elvesheriff» lite sannsynlig

Flere har tatt til orde for å gjeninnføre «elvesheriffen», en oppsynsordning i sesongen. Sel-ordfører Dag Erik Pryhn har stor sans for dette.

- Kostnaden er forholdsvis beskjeden. Vi vil ta opp dette på møtet med Vågå kommune, og se om vi kan gjøre en samordnet henvendelse til politiet, sier han.

Politioverbetjent Erik Trønnes ved Sel lensmannskontor skulle gjerne drevet mer forebyggende virksomhet ute.

- Men med dagens budsjetter er det lite sannsynlig at vi får midler til noen «elvesheriff». Det kan være aktuelt å søke på ekstra midler. Men dette er et spørsmål om prioritering. Det skjer ulykker mange steder, påpeker han.

- Informasjon finnes

Tor Aamodt, leder i foreningen for Raftingselskapene i Sjoa, er enig i at informasjon er viktig. Han er imidlertid sterk motstander av forbud og advarselplakater. Aamodt viser blant annet til at enkelte steder, som for eksempel Åsengjuvet, der flere har omkommet i ulykker, er trygt å rafte så lenge vannstanden er riktig. Informasjonstavler mener han derimot kan ha noe for seg.

- Men det også i dag mulig å skaffe veldig mye informasjon, både kart, bøker og på nett. En kan også kontakte de lokale raftingselskapene. Vi gir opplysninger, selv om vi ikke er så glad for det, siden vi er redde for å gi råd til folk som viser seg å ikke være så dyktige som de gir uttrykk for.

Aamodt tror mye handler om viljen - men også evnen - til å skaffe seg informasjon.
- Mye står på norsk og engelsk, og ikke alle kan det.
Han tror ikke helgens ulykke i Sjoa blir den siste.
- En kan jo håpe det, men jeg tror det ikke.

Det gjør heller ikke Erik Trønnes ved Sel lensmannskontor.
- Nei, dessverre. Dette er en risikosport, og en kan aldri garantere seg mot ulykker, sier politioverbetjenten, som legger til at de profesjonelle aktørene har en helt annen statistikk.

- Det har ikke skjedd ulykker i Sjoa med organisert rafting siden 1994, påpeker han.

Trønnes deler oppfatningen om at det ikke er tilgang på informasjon som er hovedproblemet.

- Men vi burde i det minste fått opp noen informasjonsskilt, der det eventuelt kan opplyses om de farligste stedene, og hvem som kan kontaktes for mer informasjon.

Ingen kjenner omfanget av villrafting

Det finnes ingen oversikt over hvor mange uorganiserte som driver vannsportaktiviteter i Sjoa. Verken raftingselskapene eller politiet har noen form for statistikk, og de tør heller ikke gjette.

Ifølge Tor Aamodt, som representerer de fire norske raftingselskapene i Sjoa, utgjør den organiserte aktiviteten i deres regi rundt 12.000-15.000 brukerdager (personer som deltar på en dagsaktivitet) i løpet av sesongen.

Hans inntrykk er at omfanget av uorganisert aktivitet var størst på 1990-tallet, men at dette er i ferd med å ta seg opp igjen. Stort sett er det Østeuropeere som rafter på egen hånd.

- Hvorfor?

- Rafting er en stor aktivitet i Øst-Europa. Det har sikkert noe med økonomi å gjøre, også, sier Aamodt.

Det trenger ikke bare bety at folk «villrafter» fordi de ikke har råd til guide.

- De som var her nå, var veldig erfarne. De hadde ikke interesse av en vanlig turisttur med oss. Hvis du har ekspertise selv, ser du ikke vitsen med å betale for det. Det blir som når vi nordmenn reiser utenlands for å stå på ski. Vi leier heller ikke skiinstruktør.

Aamodt håper på sin side at politiet får tilført ressurser til en tilsynsordning.

- Da vil de kunne følge med på det som skjer, og gi råd.