LILLEHAMMER: 11 prosent av 19-åringene i Norge har valgt folkehøgskole denne høsten. Folkehøgskolene har fått en renessanse. Fra å være tradisjonelle og trauste, er de i takt med tiden.

- Vi er blitt mer markedsorienterte enn tidligere og prøver å orientere oss om hva de unge ønsker. Fagene er gradvis mer en følge av etterspørselen. Vi tar pulsen på verden utenfor, men er likevel flinke til å ta vare på tradisjonene, sier rektor Harald Midtsund ved Ringebu Folkehøgskole til GD.

Hvileår

På loftet ved folkehøgskolen overfor Ringebu sentrum sitter en gjeng elever og tegner. De har valgt skolens nye tilbud strek og striper. Årets 75 elever har for øvrig fordelt seg jevnt på de fem linjene linjene strek og striper, frikjør (ski, snowboard, sykkel. friluftsliv og kite), reiseliv, interiør, kunst og produkt (foto, sølv, glass og leire).

- Hvorfor folkehøgskole?

- Folkehøgskole er et hvileår, en time out, hvor jeg får tid til å gjøre det jeg ikke har hatt anledning til mens jeg gikk på videregående, sier Fredrik Loholt fra Harstad.

Medelevene Marit Aasen fra Stange og Kristin Tonheim fra Hamar er enig:

- Det handler om å gjøre noe annet nå som vi ikke lenger har stress med lekser og karakterer. Å komme seg hjemmefra og modnes er viktig . Samtidig må vi tenke over hva vi skal gjøre videre. Først og fremst er livet på en folkehøgskole sosialt. Det lover bra, sier de tre.

Enkelte elever forteller GD at de fant Ringebu Folkehøgskole på nettet. Andre har hørt om skolen via jevnaldrende

- Vi er en folkehøgskole midt smørøyet mellom Jotunheimen, Rondane, Kvitfjell og Hafjell. Det er faktisk ikke uten betydning at Ringebu ligger langs Dovrebanen midt mellom Oslo og Trondheim. Slik får skolen elever fra hele landet, hevder rektor Midtsund.

Sosialt og faglig

Eirin Vetaas fra Stavanger, Gunnar Skåum Stålhane fra Skien, Anne Grethe Vold fra Follafoss utenfor Steinkjer og Patrick da Silva Sæther fra Isfjorden ved Åndalsnes har nettopp komme tilbake på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i Ringsaker etter en bli-kjent-tur til Heidal sammen med resten av de 85 elevene.

- Folkehøgskolen i Ringsaker gir oss både det sosiale og det faglige. Skolen har en klar fagprofil som kan bli et springbrett til yrkeslivet eller videre studier. Samtidig betyr det sosiale livet like mye. Ja, kanskje vel så mye. Dette blir et år hvor vi lærer oss selv og andre å kjenne. Samtidig lukter vi på noen yrkesretninger. Helt klart et modningsår hvor vi skal prøve og finne oss sjæl.

Anne Grethe og Patrick går på medieakademiet med alternativer innenfor foto, journalistikk, fotojournalistikk, fotografi og grafisk design.

Gunnar og Eirin har valgt folkehøgskolens FN-akademi med fokus på internasjonal politikk og samfunn.

- Vi er spente på det faglige. Kanskje satser vi videre, sier Anne Grethe, Patrick, Gunnar og Eirin.

Utenlandsturer

Enhver folkehøgskole med respekt for seg selv, tilbyr utenlandsturer. Slik har det vært i minst 20 år.

Om noen få uker reiser FN-akademi-elevene til Genéve for å studere FN-organisasjonen. Fotoelevenes høsttur går til Gredde folkehøgskole.

Til våren er reisemålene Midtøsten, Balkan og USA.

- Dette er rene studieturer som er en del av det faglige opplegget ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole. Elevene gjør seg kjent med kulturen og samfunnet i det landet de besøker. Alt har et faglig aspekt, og turene må være aktuelle og ta for seg den nåværende politiske situasjonen, forteller rektor Ola Bergum.

Kollega Midtsund i Ringebu understreker det samme.

- Utenlandsturene skal ha faglig innhold.

Mens kunstfaglinen og reiselivslinjen skal besøke Barcelona i løpet av skoleåret, så velger idrettslinjen de østerrikske alper med mulighet for frikjøring og alpint. Reiselivslinjen er for øvrig på flere turer, blant annet Gran Canari.

- Nordmenn er vant til å reise verden rundt. Derfor er det naturlig at folkehøgskolene tilbyr turer utenlands. Vi har spurt elever og foreldre om hvor viktig utenlandsturene er. De færreste vil gi fra seg muligheten mens de er på folkehøgskole, sier Midtsund.