Senterpartiet taper kampen om et aktivt jordbruk, på samme vis som SV er på defensiven i klimapolitikken. Sp støtter ikke SV i klimapolitikken. SV støtter ikke Sp i landbrukspolitikken. Dermed blir det enda lettere for Statsministerens kontor og Finansdepartementet å diktere de grunnleggende premisser for hvordan norsk landbruk skal utvikles.

Gårsdagens stortingsmelding fra regjeringen viser hvordan Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen har suverent grep om de tunge utviklingstrekk i norsk jordbruk. Om det som virkelig betyr noe for utforming av inntekter, sysselsetting og strukturgrep. Mens Sp-ledelsen får smykke seg med garnityret. Nå skal norske bønder ansettes som beitepussere for å holde arealer i drift og for at landskapene skal fortsatt se fine ut.

En slik utvikling lar seg enda lettere gjennomføre ettersom landbruksnæringen internt snakker med ulike stemmer. Der vi nå ser hvordan de to tunge samvirkeorganisasjonene Tine og Nortura argumenterer mot det Bondelaget og Småbrukarlaget tidvis står for. Det gjelder for kravet om å stimulere til billig kraftfôrimport, i stedet for å ha fokus på mer arbeid i produksjonen av egne formidler av korn og gras.

I en slik situasjon blir jordbruket satt sjakk matt med en taleflom om å øke norsk matproduksjon. Ikke drøfter meldingen grunnlaget for reell styrking av inntektene til norsk bønder. Heller ikke tar meldingen fatt i de problematiske sidene knyttet til fravær av norsk matvaresikkerhet når en stadig større andel av norsk matproduksjon skjer gjennom økende avhengighet av importerte formidler.

Landbruksminister Lars Peder Brekk er i de tunge takene blitt overstyrt og i praksis satt under administrasjon av navngitte medarbeidere fra Finansdepartementet. Dette sier det meste om hvor viktig det selvsagt er for en regjeringsledelse å ha full kontroll. Situasjonen er alvorlig for næringens utøvere. Politisk taper Sp. Politisk taper også store deler av Ap, som har formulert helt andre ambisjoner. Det gjelder også Oppland Ap.

Hva nå?