Den norske skuta holder stø kurs, noe som skinner gjennom i årets reviderte budsjett. Men finansministeren forbereder et oljeavhengig Norge på rystelser fra Europas krise.

«Man måste jämföra ». Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) presenterer aldri et budsjett uten å bruke kulturelle referanser. Tirsdag var det lille Ingmars ord i filmen «Mitt liv som hund» han trakk fram for å illustrere Norges heldige økonomiske posisjon i Europa.

– Det er viktig å ha med seg det internasjonale bakteppet, sa Johnsen da han presenterte forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Mindre oljepenger

Der senkes forventningene til situasjonen i eurosonen betraktelig. Det er nettopp en ytterligere forverring av den europeiske krisen regjeringen tar høyde for når bruken av oljepenger kuttes med 6 milliarder i forhold til det vedtatte statsbudsjettet.

– Vi skal bruke mindre når det går bra. I forslaget til revidert budsjett legger vi til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette, sier finansminister Johnsen.

Norge er nå mer oljeavhengig enn noensinne. Budsjettet legger opp til at bruken av oljeinntekter totalt blir 116,2 milliarder kroner i 2012, 16 milliarder mindre enn handlingsregelen tilsier.

Frp alene

På Stortinget er det bare Fremskrittspartiet som åpner for å gjøre det motsatte, men ikke engang fra den kanten kom det noen skarpe reaksjoner da det reviderte budsjettet ble lagt fram tirsdag.

I det hele tatt bruste opposisjonen nærmest pliktskyldigst med fjærene, og de reaksjonene som kom var av det forutsigbare slaget:

– Vi utelukker ikke å bruke noe mer av overskuddet i oljeinntekter enn regjeringen legger opp til. Men det kan godt hende vi legger oss på samme nivå, sier Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.

Omprioritering

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner avviser blankt å bruke mer av oljeformuen.

– Regjeringen gir gass i nedoverbakke. Det store paradokset er at oljepengebruken reduseres samtidig som budsjettet er blitt mer ekspansivt. Faktisk er dette det mest ekspansive budsjettet siden finanskriseåret, sier Sanner til NTB.

Også Venstre og KrF forholder seg til regjeringens budsjettramme og vil i stedet omprioritere innenfor denne.

Renter og valuta

Å finne balansen mellom økonomiske stimuleringstiltak og innstramninger har vært finansministerens store utfordring med årets reviderte budsjett. Hensynet til kronekursen og konkurranseutsatt industri er den rødgrønne regjeringens begrunnelse for å styrke budsjettbalansen i stedet for å bruke mer oljepenger.

Økonomiekspertene tror ikke det forutsigbare budsjettet vil ha noen nevneverdig betydning for renter og valuta.

– Veksten i oljepengebruken er så marginal at jeg ikke tror budsjettet får stor betydning for rentesettingen, sier Erik Bruce, senioranalytiker i Nordea Markets.

Lav arbeidsledighet

Johnsen påpeker at den gode utviklingen i Norge gir seg utslag i lav arbeidsledighet og økt sysselsetting. Skatteinntektene er justert noe opp i revidert, mens utgiftene til folketrygden er justert noe ned. På den andre siden øker antallet uføre, og utgiftene til alderspensjon går opp fordi vesentlig flere blir tidligpensjonister.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) tok seg ikke engang bryet med å kalle inn til pressekonferanse da hun la fram kommuneproposisjonen tirsdag. Der varsles det økte inntekter i kommunene neste år på opp mot 6 milliarder kroner. Hun lover at rammen vil dekke mer enn befolkningsveksten, og kommunene får selv prioritere 95 prosent av midlene.

22. juli

En rekke av de nye bevilgningene er knyttet til terrorangrepene 22. juli. Regjeringen bevilger om lag 900 millioner kroner på toppen av de 700 millionene som fra før er satt av til ulike tiltak for å følge opp rammede og berørte, samt rette opp fysiske skader.

– De menneskelige skadene er noe helt annet. Dem vil det ta lang tid å hele, antakeligvis er det slik at de vil være med oss så lenge vi er her, sa Johnsen. (©NTB)