Fortsatt henger sykkelen fast i en stolpe like opp for Statoil-stasjonen på Segalstad Bru, og vitner om en brutal avskjed med guttesykkelen. Den var behørig festet til stolpen.

Men så kom kantklipperen som gjør vegkantene og grøftene nyklipte. Føreren hadde ikke sjanser til å se sykkelen, ikke før det smalt.

Det ble sykkeløens endeligt, skal man vite.

Som en kværn malte kantklipperen sykkelen opp i hundrevis av små deler.

Ennå, snart en uke siden det skjedde, henger det som er igjen av sykkelen fast til stolpen - resten ligger i småbiter i graset som kantklipperen aldri fikk med seg.