LILLEHAMMER: Erik Nyløkken stopper og blir tvilende. Har han eller bilen vikeplikt?

66-åringen som daglig sykler i bybildet, undrer seg over trafikkreglene. Ivar Ringen, distriktslederen i Trygg Trafikk, er enig:

- Et innfløkt regelverk, skrevet av jurister for jurister, sier han.

For det er ulike regelverk for gang- og sykkelvegen i Nordre Ål og det nye sykkelfeltet i Storgata.

Ringen mener syklistene like gjerne kan stoppe for annen trafikk, først som sist.

- Som syklist kommer du i andre rekke!

Vikeplikt

Syklister på gang- og sykkelveg har vikeplikt for all kryssende trafikk fra offentlig veg uansett hvilken retning de sykler.

- Men hva er offentlig veg?

Ifølge Ringen blir den definisjonen først avgjort når uhellet er ute. En høyesterettsdom slår fast at det er en veg for mer enn sju husstander. Derfor konkluderer sykkelfaglig ansvarlig i Trygg Trafikk, Paal-Ove Sodefjedd, med at syklistene alltid må regne med at de har vikeplikt på sykkelveg.

- Rettigheter får vi først når vi går av og triller over fotgjengerfeltet som fotgjenger. Annerledes er det i de nye sykkelfeltene. Der gjelder vanlige trafikkregler, vikepliktsregler med høyreregel, der ikke annet er angitt. Det forutsetter at syklisten følger regelverket og benytter høyre sykkelfelt i fartsretningen, sier Sodefjedd.

Tryggere

Sodefjedd sier erfaringen viser at sykkelfeltene gjør trafikken tryggere.

- Sykkelfelt er i mange tilfeller tryggere enn gang- og sykkelveg, nettopp på grunn av vikepliktsregelen. Vi har erfart at antall ulykker går ned på strekningene, men øker i kryssene. Krysningspunktene blir de farlige stedene. Bilister har en tendens til å overse syklistene. Derfor er vårt råd å gjøre seg så synlig som mulig, sykle med vett og forstand og være en bedre sjåfør enn bilistene.

Han mener likevel bilistene har et større ansvar enn syklistene.

- Vi må ta høyde for at sykkel er det eneste vi kan kjøre uten kompetansebevis eller aldersgrense.

Tar tid

Ivar Ringen, distriktslederen i Trygg Trafikk, merker den nye tid i byen.

- Vi har mange henvendelser. Alle er opptatt av sine rettigheter som kjørende. Jeg er overrasket over at ikke flere spør om hvilke plikter de har, sier Ringen, som ser sykkelbyen som et godt prosjekt.

- Men alle parter må være innstilt på at det tar tid før vi endrer atferdsmønsteret, slik at det blir like bra som intensjonen.

Det samme påpeker Roar Skottvoll, koordinator for sykkelprosjektet i Lillehammer kommune. Også han ser trafikkreglene som en utfordring, og sier det kan bli endringer etter prøveperioden, for eksempel med lyskryss.

I Nasjonal Transportplans erkjennes det at regelverket er forvirrende og at det skal bli mer forståelig, sier Skottvoll.

Offensive

Med synligere plass i trafikken må også syklistene regne med større oppmerksomhet. Leder for ordensavdelingen ved politiet i Lillehammer, Stig Nårstad, sier de vil la det nye kjøremønsteret få tid til å endre seg.

- Vi ser at mange bilister fortsatt kjører på gammelt mønster, men færre enn vi hadde ventet. Vi kommer til å følge med på strekningen, sier Nårstad, som i likhet med Trygg Trafikk er opptatt av at syklistene ikke blir for offensive med den nye merkingen.