Forskningen viser imidlertid at det er flere forutsetninger som skal være oppfylt før delt bosted, der barn bor halvparten av tiden hos mor og halvparten hos far, skal være vellykket.

– Det er viktig at foreldrene klarer å snakke sammen og samarbeide etter et samlivsbrudd, og at barna ønsker at delt bosted skal fungere. Det bør være nærhet mellom foreldrenes bosted og begge foreldrene må stille opp når det gjelder barna, sa forsker Kristin Skjørten ved Institutt for samfunnsforskning da hun overleverte rapporten til barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) torsdag.

Undersøkelsen omfatter 527 foreldre. 42 barn mellom åtte og 18 år er intervjuet i en egen delundersøkelse. Foreldrene som deltok, ble trukket ut fra et register i Rikstrygdeverket blant foreldre som deler barnetrygden. 55 prosent av de 965 foreldrene som ble spurt svarte.

I alt ble 42 barn mellom åtte og 18 år intervjuet, 17 gutter og 25 jenter. Barna ble rekruttert gjennom skolene i en storby og en mindre by på Østlandet.

40 prosent av foreldrene i undersøkelsen hadde universitets- eller høyskoleutdanning.

Fornøyd statsråd

Bekkemellem er glad for rapporten. – Det er første gang det kommer fram mer enn synsing og politiske meninger om delt bosted. Det er viktig at vi har kvalifisert forskning å bygge på når vi skal foreta politiske beslutninger på området, sier statsråden.

Hun sier videre at rapporten svekker grunnlaget for å påstå at delt bosted er en dårlig løsning for barna.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå barneloven. Her skal det legges særlig vekt på barnas situasjon etter samlivsbrudd.

– Et viktig tema for dette utvalget blir å finne ut hvordan foreldre lar økonomiske forhold påvirke valg av bosted og samvær etter samlivsbrudd. De fleste barn vil beholde best mulig kontakt med begge foreldre, sier Bekkemellem.

Aktive foreldre

Rapporten viser at fire av fem foreldre mener at delt bosted fungerer bra for barnet. Like mange mener også at delt bosted fungerer bra for dem selv. Bare 12 prosent av foreldrene svarte at de samarbeider dårlig, eller ikke har noe samarbeid, etter bruddet. 67 prosent har kontakt med hverandre minst en gang i uka, 84 prosent at de delte på oppfølging i forhold til skole og 74 prosent delte på oppfølging i forhold til fritidsaktivitet.

Halvparten av foreldrene bor i gangavstand fra hverandre og svært få bor lengre fra hverandre enn en reisevei på en halv time.

Fedrenes bolig er i gjennomsnitt langt større enn mødrenes bolig og det viste seg at fedrene langt oftere overtok tidligere fellesbolig enn mødrene.

Ikke bare positivt

Ikke alt er positivt, og halvparten av foreldrene mener at barna lider under konfliktene.

– Når det er store konflikter mellom foreldrene, ser vi en klar tendens til at barnas oppmerksomhet blir spisset mot at delt bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse barna befinner seg i en belastende mellomposisjon. De påtar seg langt på vei ansvaret for at delt bosted skal fungere, sier Skjørten.

I undersøkelsen kommer det fram at 13 prosent hadde endret omsorgssituasjonen fra delt til fast bosted fordi barnet selv ønsket det. (©NTB)