Et annet viktig punkt i redegjørelsen er at sanitetssjef Leif Sverre Rosén ikke har brutt taushetsplikten. Forsvarssjef Sverre Diesen mener, ifølge forsvarsministerens redegjørelse, at Roséns uttalelser i mai om legedekningen i Afghanistan, ikke var i strid med hans lojalitet til Forsvaret.

Redegjørelsen fra forsvarsministeren kommer i forbindelse med kritikken som ble reist om manglende sanitetsberedskap i Afghanistan da en norsk soldat omkom og annen ble hardt skadd i en bombeeksplosjon ved Maimana i Nordvest-Afghanistan for et par uker siden.

Ville ikke sendt sønnen

I mai i år gikk sanitetssjef Rosén ut og sa at legeberedskapen for de norske styrkene i Afghanistan var så dårlig at han ikke ville ha sendt sin sønn til tjeneste der. Bombeeksplosjonen i Maimana aktualiserte kritikken, samtidig som det kom fram påstander om at Rosén skulle ha blitt presset ut av stillingen som sanitetssjef i Forsvaret i forbindelse med kritikken i mai.

I redegjørelsen fra forsvarsministeren går det fram at det er problemer med å rekruttere leger til Forsvarets operasjoner i utlandet, og hun lister opp en rekke tiltak for å bøte på forholdene.

Fra våren 2008 skal det være tre helikoptre stasjonert hos de norske styrkene i Maimana. Hovedoppgaven er å frakte skadde soldater til sykehus.

Samarbeid

I tillegg til den inngåtte avtalen med Ullevål universitetssykehus arbeider Forsvaret med å få i stand lignende avtaler med andre større sykehus om legespesialister til utenlandsoperasjoner.

Ordningen med vernepliktige leger til utenlandsoperasjoner skal gjøres mer attraktiv, og det er aktuelt å samarbeide med land som Serbia og Latvia om å skaffe kirurger og anestesileger til norske styrker i utlandet.

I forbindelse med de militære operasjonene i Nordvest-Afghanistan ble den kirurgiske beredskapen ivaretatt av et tysk feltsykehus som ble opprettet i Maimana, går det fram av redegjørelsen fra forsvarsministeren.

Viktig påminnelse

Utfordringen med å rekruttere leger til internasjonale operasjoner har vært gjenstand for diskusjon i flere år, og Rosén har tatt opp spørsmålet med forsvarssjefen i flere tilfeller, også i forbindelse med budsjettarbeidet.

Generalmajor Roséns uttalelser om legedekningen i styrkene i Afghanistan har vært en viktig påminnelse om de store utfordringene på dette området. Men både politisk og militær ledelse har vært oppmerksom på utfordringen. Ytringsfriheten veier tungt når det gjelder sikkerheten til norsk militært personell i Afghanistan, går det fram av Strøm-Erichsens redegjørelse

Den avtalen som er inngått med Rosén, er kommet i stand etter samtaler med Rosén om hans tjenesteforhold. Etter samtalene med forsvarssjefen søkte Rosén om studiepermisjon høsten 2006, men trakk søknaden. I nye samtaler tok forsvarssjefen i juni i år opp igjen spørsmålet om studiepermisjon, og Rosén fikk tilbud om ett års permisjon. Den avtalen som er inngått med Rosén, har ikke noen sammenheng med hans uttalelser i mai 2007, blir det slått fast i redegjørelsen til Stortinget. (©NTB)