Skjønner du hva som står her?

Lektor Heidi Salvesen Rudi har brukt rødblyant på fylkesmannens språk. Verst er setningen på 90 ord som praktisk talt ikke lar seg forstå.

VANSKELIG: Denne setningen består av 90 ord og er nærmest uleselig.

VANSKELIG: Denne setningen består av 90 ord og er nærmest uleselig.

DEL

LILLEHAMMER: Det siste året har mellom 50 og 60 av fylkesmannens ansatte fått tekstene sine evaluert av lektor Heidi Salvesen Rudi ved Lillehammer videregående skole.

En veg å gå

Resultatet ble presentert under et fellesmøte onsdag, og var ikke spesielt oppløftende.

– Min konklusjon er at fylkesmannen har en veg å gå med hensyn til å gjøre seg forstått på en enkel og grei måte, sier Salvesen Rudi.

Ett av eksempelene hun presenterte var setningen på 90 (!) ord som rett og slett var uleselig.

– Hva sliter statsbyråkratene mest med ?

– Hovedutfordringen er at de bruker et skriftspråk som skiller seg mye fra det som er vanlig ellers i samfunnet. Dermed kan det i noen tilfeller være vanskelig å gjøre seg forstått.

– Språket hos fylkesmannen preges av høystil og formuleringer hentet fra lovspråket. Mange benytter også kanselliord som slett ikke brukes i daglig tale lenger, sier hun.

90 ord i setningen

Salvesen Rudi påpeker også at tekstene til de statsansatte gjerne er skrevet i passiv form.

- For mottakeren av et brev vil dette lett skape forvirring i forhold til hvem som skal gjøre hva. Lange setninger er også en utfordring i det offentlige byråkratiske språket, hevder Salvesen Rudi.

Kontinuerlig arbeid

Ivar Ødegård sier at fylkesmannen i Oppland jobber med språkrøkt kontinuerlig. Samarbeidet med Salvesen Rudi er ett av tiltakene. Det har vært utrolig nyttig, sier han.

– Oppsummert vil jeg si at vi blir bedre og bedre. Men vi har en stykke veg å gå før vi er der vi ønsker å være. Det er for mye høytidelig og jusbasert språk i det vi skriver. Det trenger vi å jobbe med, sier Ødegård.

Lettere å forstå

Heidi Salvesen Rudi sier at hele poenget med å drive språkrøkt i det offentlige er å få en klarere språkføring som gjør det lettere for mottakeren å forstå innholdet.

– Vi ser at språket følger profesjonene. Mange i det offentlige har gjennom utdanningen sin blitt lært opp til å bruke et byråkratisk skriftspråk. Det kan sikkert fungere internt. Men utad skaper det gjerne store vansker, sier lektor Heidi Salvesen Rudi.

Diskuter saken i kommentarfeltet nederst på denne siden, eller på GDs Facebook-side:

Artikkeltags