- Staten kan ikke favorisere enkelte løsninger framfor andre. De forskjellene som er, bør også utjevnes slik at enkeltbruk og samdrift stilles likt i framtiden. Det betyr, ifølge Brekk, at dagens ulikhet i melkekvote bør endres til lik kvote uansett hvilke produksjonsløsninger bonden velger. I dag er kvotene 450 tonn for enkeltbruk, 750 tonn for samdrift. Hva en felles kvote bør være, ville ikke statsråden utdype, men å gå lavere enn samdriftskvoten er i lite harmoni med det statsråd Brekk ellers gir uttrykk for som framtidig norsk landbrukspolitikk.

Les også hva Brekk svarte leserne i nettmøte mandag

Usikker økonomi

De fire melkebøndene Anne Mæhlum. Torstein Øverbø, Ole Even Lagmandsveen og Bjørn Bruget har investert 12 millioner kroner i et fellesfjøs på Brøttum. De driver et moderne, rasjonelt fjøs med robotmelking. Kvoten er 520.000 liter. Driften startet i januar i fjor.

- Vi tjener ikke penger ennå, men det var heller ikke beregnet, sier Mæhlum. Fellesfjøset har så langt ikke klart å produsere full kvote, men vil trolig ligge tett opptil i 2010. Om det er penger å tjene på sikt, er vanskelig å si, mener Mæhlum.

- Vi hadde helt sikkert tjent mer hver for oss, hvis vi tenker ren forretning. Men samdrift har andre fordeler som vi ikke ville ha oppnådd alene. Dessuten var flere av oss i en situasjon der vi enten måtte ha investert betydelige beløp eller sluttet med ku.

Et bruk er et bruk ...

De fire melkebøndene mener det må være noe galt i statens tilskuddsordninger når de sitter igjen med rundt 600.000 kroner mindre i tilskudd i dag enn de ville ha gjort ved å fortsette hver for seg. Det er ikke landbruksministeren enig i.

- Det valget dere har tatt, har dere tatt som selvstendige bønder, sier Brekk.

- Om det er fire bønder, to bønder eller bare en bonde bak hvert bruk, er det samme. Et bruk er et bruk, uansett og slik må det være, sier landbruksministeren, som roser de fire bøndene for å ha investert som de har gjort.

- Det er kjempebra at dere investerer, men jeg er nødt til å forvalte et regelverk, sier statsråden.

Utenfor fjøset

I likhet med andre melkebønder som har valgt samdrift de siste årene, har også fellesfjøset på Brøttum erfart at de største utfordringene trolig ligger utenfor fjøset. Transport av egetprodusert fôr og i verste fall, kjøp av fôr på det åpne marked, utgjør en betydelig utgiftspost.

- Skulle vi drevet mest mulig rasjonelt, måtte vi hatt tilstrekkelig grasproduksjon i fjøsets umiddelbare nærhet. Det lar seg ikke gjør på en plass som Brøttum, sier de fire bøndene.

- En undersøkelse fra 13 fellesfjøs i min hjembygd Namdalen, viser at utgiftene til transport og administrasjon er langt høyere enn det bøndene hadde beregnet. Dette er helt opplagt problemstillinger som vi må se på i framtiden, sier statsråden, som forsikrer de fire melkebøndene at han som landbruksminister vil arbeide for en klar grass- og melkeprofil i norsk landbruk.

LES OGSÅ: GDs kommentar: - Rød-grønt fotavtrykk?

Ikke bare de store

- Det la vi opptil i fjorårets oppgjør, det klarte vi også i år og det tar vi med oss inn i den stortingsmeldingen vi nå arbeider med, sa landbruksministeren som mener vi vil få færre og større enheter framover.

- Det betyr ikke at alle må produsere maksimal kvote. Det vil og skal være plass til fjøs med en langt lavere produksjon. Og man trenger nødvendigvis ikke å ha en produksjon opp mot dagens kvote for å kunne drive rasjonelt og moderne i årene som kommer, sier landbruksminister Lars Peder Brekk