Høyre må fjerne dokumentavgiften og fastsette et tinglysningsgebyr som gjenspeiler de faktiske kostnadene. Nestleder i Oppland Høyre, Harald Westby mener disse avgiftene bare er grove sugerør for å fylle statskassa.

- Det snakkes ofte om sugerør i statskassa. Men rørene går begge veger og noen rør er grøvere enn andre. Det er helst de rørene som er der for å fylle statskassa, sier Westby.

På Høyres landsmøte tar han til orde for å fjerne dokumentavgiften og redusere tinglysningsgebyret.

- Avgifter må til for at samfunnet skal fungere slik vi vil og mange avgifter er koblet til ett formål og det er et noenlunde riktig forhold mellom avgiftens formål og størrelse, sier Westby.

Må fjernes

Andre avgifter er slett ikke slike. Dokumentavgiften er fast på 2,5 prosent av markedsverdi. Westby mener dette er en beskatning av feilslått boligpolitikk fordi presset på boligmarkedet i sentrale strøk blir prisdrivende og dermed også driver opp avgiften. Dokumentavgiften er også beskatning av fleksibilitet i arbeidslivet fordi den best kvalifiserte arbeidskraften tar alle kostnadene i betraktning når de skal skifte jobb. Og avgiften er inflasjonsdrivende og dermed skadelig for norske arbeidsplasser.

- Høyre i regjering må fjerne dokumentavgiften og fastsette et tinglysningsgebyr som gjenspeiler de faktiske kostnadene. I dag er det omtrent tre ganger så stort, sier Westby.

Mer privat helsevesen

Åse Ryager fra Øyer er også en av Opplands utsendinger på landsmøtet. Hun mener det er på tide å øke det private helsetilbudet for å kutte ned ventelister og spare samfunnet for trygdeytelser.

- Er det god samfunnsøkonomi med dagens lange helsekøer? Er det verdig å gå sykemeldt over lang tid når man ønsker å være i arbeid, spurte hun i sitt innlegg på landsmøtet.

Og hun ga selv svaret.

Flere i arbeid

Anne Grethe Fremgård, leder i Oppland Høyres kvinneforum, jobber i det hun omtaler som «attføringsbransjen»

- Bedriftene har utviklet seg fra rene vernede bedrifter til å framstå som kompetansebedrifter. Vi har lagt vekt på fag og kvalitet og hatt oppmerksomheten på å bli mer effektive, sier hun.

Men effektivitet i denne sammenheng betyr ikke større overskudd, men at flere mennesker i ytterkanten av arbeidslivet får mulighet til jobb.

- Det er muligheter til forbedring i disse bedriftene, men det leveres gode resultater i fylker der NAV er oppgående, sier hun.

Men hun har ingen tro på at NAV skal bygges opp for å gjøre det som attføringsbedriftene i dag tar hånd om.

- Jeg har større tro på NHOs prosjekt med at deres bedrifter skal engasjere seg i attføringsarbeid enn at NAV skal bli et eget tiltakskontor. Og Høyre er ikke tilhenger av en større stat, sier Fremgård.

Må få muligheter

Opposisjonslederen i fylkestinget, Jørand Ødegård Lunde, er opptatt av at det blir rom for å utvikle distriktene basert på egen livskraft.

- Da må det gis rom for en arealpolitikk med muligheter for utvikling. Distrikts-Norge må stimuleres til vekst og verdiskaping på grunnlag av ressursene som finnes, ikke avskjæres muligheten, men stimuleres til utvikling, dog, på en bærekraftig måte, sier Ødegård Lunde.

Hun påpeker at i Børge Brendes tid i Miljøverndepartementet kom «fjellteksten» på plass. Den ga håp om næringsutvikling i randsonene til verneområdene og næringsutvikling i tilknytting til verneområdene ble lansert som en mulighet.

- Så kom de røde og rødgrønne med Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet og all samfunnsutvikling i randsonene til verneområdene blir igjen vurdert som en potensiell fare for økt ferdsel i verneområdene. Høyre må bli partiet som igjen stimulerer næringsutvikling i randsonene til verneområdene til ny vekst og verdiskaping. Til glede for distriktene, men og til glede for de besøkende. Det er faktisk mulig å balansere vekst og vern på en bærekraftig måte, dersom det er vilje, sier hun.

Dårlig sjekketriks

Hanne Velure, varaordfører i Lesja, mener også at det skjer alt for mye overstyring av distriktene.

- Vi har demokrati, men kun på overflaten, sier hun og refererer til en rapport fra Østlandsforskning som viser at det kommer innsigelser på 94 prosent av alle kommuneplaner og på vel halvparten av reguleringsplaner.

- Og når fylkesmennene blir spurt om årsaken til de utallige innsigelsesvarslene er ett av svarene at dette er en måte å komme i kontakt med kommunene på. Og spør dere meg så er dette et svært dårlig sjekketriks, sier Velure.