Det ble både spenning og noen ekstra runder da Oppland Sp skulle finne Inger Engers etterfølger. Og sannelig ble det ikke en politiker fra Gran nok en gang. De har riktignok ord på seg for å være flinke med folk i Gran Sp. De slipper til nye, de støtter opp og motiverer. Likevel må det være noe spesielt med folk rundt Tingelstadhøgda.

Anne Tingelstad Wøien kan bli den tredje stortingsrepresentanten fra dette området på like mange tiår. Det er bare et par kilometer mellom Lars Velsand som var stortingsrepresentant fra 1981 til 1989, og Marit Tingelstad som representerte i partiets glansperiode fra 1993 til 2001.

Nå følger forhåpentligvis datteren etter. Det synes mor er stas.

- Anne er arbeidsom, målbevisst, grundig og utålmodig, sier Marit og gjør toppkandidaten nesten litt brydd. Den nye Sp-toppen er ikke sterk på selvskryt.

- Men jeg er veldig lett å engasjere, sier hun.

- Og ordentlig?

- Kanskje. Jeg er så redd for å være lettvint og vil gjerne kjenne sakene til bunns før jeg mener for mye. Kanskje er jeg også litt sjenert.

- Hissig?

- Det kan jeg bli. Jeg tåler veldig dårlig arroganse og urettferdighet. Men jeg er blitt litt roligere selv om ikke alt går slik som jeg har tenkt. Det har forandret seg.

At mor og datter går samme politiske veg i samme parti, betyr slett ikke at de er enige. De har ulike innfallsvinkler og vektlegger forskjellig. Mens mor er verdikonservativ og sterkt engasjert i kirkelivet som leder av menighetsråd og bispedømmeråd, er ikke datteren «helt der» som hun selv uttrykker det. Men morens egenskaper som grundig, arbeidsom, samvittighetsfull og hennes evne til å formidle, kan hun ikke få fullrost.

- Dessuten er hun æresmedlem i Senterungdommen. Dem er det ikke mange av, sier Anne.<B>Egentlig var Anne<P> fast bestemt på at hun ikke skulle kopiere moren verken i yrke eller politikk.

- Jeg husker så altfor godt at mor satt litt fjern over papirene de gangene hun var hjemme. Det kom bare noe mumling til svar. Nå er jeg på god veg selv. Jeg merker det...

Likevel har hun vært lærer i mange år og nå er også en stortingsplass innen rekkevidde.

Når du vokser opp i et hjem der samfunnsinteressen er særdeles stor, kan ungdommelige protestavgjørelser bli omgjort.

- Jeg har vokst opp i en familie som alltid har diskutert samfunnsutvikling og politikk. Jeg er lært opp til at vi kan påvirke og at vi skal si fra. Da er det ikke så unaturlig at du blir engasjert. At det ble et politisk parti, er vel mer en tilfeldighet, sier Anne.

Mor Marit kom inn på Stortinget da Oppland Sp fikk to representanter. I år er situasjonen helt annerledes. For Anne er det snakk om å berge en plass. Meningsmålingene viser at det kan være små marginer før partiet faller ut.

Men toppkandidaten har i alle fall bakgrunn som er en Sp-politiker verdig. Hun er født og oppvokst på garden der Tingelstadslekta har 250-årig historie. Hun har stelt ku, plukket stein og gjort gardsarbeid. Far Hans var bonde, men også politiker i formannskap og kommunestyre i to perioder. For øvrig sammen med faren til Lars Velsand. Dessuten ledet han Bygdeungdomslaget i Oppland.

Mor Marit var lærer og det første kvinnelige styremedlem i Gran Sp i 1964. Hun innrømmer riktignok at hun stemte på Høyre en eneste gang i ungdommen, men det har aldri gjentatt seg. Også hun kommer fra en familie der diskusjonslysten og samfunnsengasjementet har holdt seg sterk i flere generasjoner. Både bestefaren og oldefaren hadde ledende posisjoner før partipolitikkens tid.

Selv er Anne gift med en bonde og tidligere leder i Oppland Bondelag, utdannet adjunkt og nå bosatt på gard litt lenger sør i Gran. Ikke akkurat noen aktiv deltaker i gardsdrifta, men desto mer aktiv som politiker.<B>Det måtte altså<P> bli Senterpartiet.

- Det eneste partiet som tar utgangspunkt i distriktenes utfordringer, som fører en politikk som tar hele landet i bruk og som mener at bosetting over hele landet er et gode. Jeg har aldri stemt på noe annet enn Sp, sier Anne.

Hennes politiske engasjement startet da hun ble tvangssendt til Vestoppland Folkehøgskole på Senterungdommens skolering. Etter hvert ble hun fylkesleder i organisasjonen, hadde et opphold fra politikken da datteren Mari ble født, men kom tilbake som medlem av Gran kommunestyre, gruppeleder i Senterpartiet og medlem i formannskapet. De tre barna måtte vekselvis være med på møtene for at hverdagen skulle gå i hop. Ikke rart at datteren allerede har hatt sine første verv i Senterungdommen.

- Det var ei fin tid og vi diskuterte mye politikk, sier Anne.<B>Siden 2003<P> har hun vært politiker på heltid. Først som gruppeleder og heltidspolitiker i Oppland fylkesting. Etter valget i 2005 ble hun politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet og senere i Samferdselsdepartementet. Samtidig har hun også vært vararepresentant til Stortinget. Det er et verv hun ikke har fått skjøttet i mer enn tre uker i den korte tiden mellom to rådgiverjobber.

Når hun bestemte seg for å satse på stortingsplass er det med bakgrunn i en god kombinasjon av arv og miljø.

- Vi diskuterte hjemme og bestemte at jeg skulle satse. Jeg synes det er en naturlig utvikling fra kommunepolitikk og fylkespolitikk til regjeringsarbeid og Stortinget. Jeg tror jo at jeg kan bidra til en forskjell.<B>Kombinasjonen<P> bonde og lærer er nesten klassisk i Senterpartiet. Men yrkesvalget ble litt tilfeldig. Hun visste nemlig ikke helt hva hun skulle bli. Etter videregående skole var hun derfor lærervikar før hun begynte på allmennlærerutdanningen på Sagene lærerhøyskole. Senere ble det videreutdanning til adjunkt.

I tillegg har hun gått på husflidsskole i Nybu og hatt deltidsjobb på daværende Lillehammer Hotel. Fortsatt henger det noen arbeider fra denne tida i foreldrenes hus. Kvaliteten vil hun helst ikke snakke om. Men hun gjorde det faktisk ganske godt på Nybu, selv om hun etterlot seg noen skjeve keramikkboller.

- Det var et av mine beste skoleår fordi jeg holdt på med noe som jeg var virkelige interessert i.

Det ryktes at hun også ble en dyktig lærer. I 13 år var hun ansatt på skolene Solvang og Trintom før det ble politikk på heltid.

- Det er litt merkelig dette. Det har alltid vært et stort innslag av lærere i Senterpartiet men det har vært lite oppmerksomhet om partiets skolepolitikk, sier hun.

I så måte kom gjennomslaget på landsmøtet sist vinter. Da ble skole en av hovedsakene. Selv har hun alltid vært glødende opptatt av skole og også vært i posisjon til å kjempe for skolesaker.

Men like viktig for henne er lokal forvaltning, samferdsel, energi, jordbruk og reiseliv. Hun vil helst rekke over det meste for å sette Oppland på kartet. Selve hjertesaken er å bidra til utvikling av mer fornybar energi og mange fine grønne arbeidsplasser i møte med lokale og globale miljøutfordringer.<B>Det blir ikke<P> så mye fritid i en heltidspolitikers liv. Men har hun noen timer til overs griper hun lett til bøker og favorittforfattere som Stieg Larsson, Jo Nesbø og Lisa Marklund. Eller hun drar til skogs på joggetur eller på ski.

Om vel en måned vet hun om det blir mer tid til jogging.

- Og skulle stortingsplassen glippe?

- Da finnes det vel et eller annet jeg kan drive med...

- Men det er marerittet?

- For meg personlig er det ikke verdens undergang. Men det er bekymringsfullt

dersom ikke Oppland Sp blir representert. Jo sterkere vi er, jo bedre muligheter har vi til å gjennomføre saker. Denne perioden viser at vi har fått til mye og det er bra at et parti har representanter fra ulike landsdeler med ulik bakgrunn.