Arbeiderpartiet fører an når partiet kaprer fire av seks direktevalgte representanter fra Oppland. Et meget sterkt resultat. Her er det ikke mye regjeringsslitasje å spore. For tre uker siden skrev jeg at Ap måtte opp i over 50 prosent oppslutning for å kjempe om fjerdemandatet. Nå får Ap 45 prosent. Hvorfor da et sikkert fjerdemandat?

Målingene illustrerer spenningen i valgresultatet. Avgjørende for mandatkampen er ikke bare hvor mange stemmer Ap får. Hvordan stemmene fordeler seg på øvrige partier, er hele nøkkelen til å forstå hvorfor Ap kan få fire sikre med 43 prosent - eller bare tre sikre med om lag 50 prosent.

Hva bør du stemme? Sjekk ut Prøv velgerhjelpen!

Når Frp tilsynelatende går på en kjempesmell i valginnspurten, varsler målingen fortsatt et meget godt resultat for Siv Jensens mannskap i Oppland. Skuffelsen ligger likevel i det faktum at Frp over lang tid har hatt to sikre plasser innen rekkevidde. Med ett mandat til Frp og ett til Senterpartiet skal sistemandatet kjempes om som et utjevningsmandat.

I GD-målingen er det ingen tvil om at det ligger an til et tvekamp mellom to lillehamringer; Olemic Thommessen (H) og Aksel Hagen (SV). Så lenge begge partier får en oppslutning tilsvarende det målingen viser, er det ikke avgjørende hvilket parti som får flest stemmer. Det er konkurransen mot respektives partifeller i andre fylker som avgjør hvem og hvilket parti Oppland skal hente utjevningsmandatet fra.

Målingens rødgrønne profil viser hvordan regjeringsvalget nå fester grepet på velgerne. Ingen skal være i tvil om at partienes listetopper har stått på dag og natt for å kapre tilslutning i Opplands byer og bygder. Men hva hjelper det når partilederne sitter i Oslo og krangler om hvem som skal samarbeide og være venn med hvem?

En listetopp i Oppland skal ha et særdeles godt budskap og en helt spesiell evne til selv å sette dagsorden for at velgerne skal gå i andre retninger enn det et regjeringsvalg inviterer til.

Jens Stoltenberg scorer personlig og er velgernes førstevalg som fortsatt statsminister. Slikt blir det uttelling for også for Oppland Ap. Kjernevelgerne for Sp og SV i Oppland har lenge handlet om rundt 12 prosent for Sp og om lag det halve for SV.

Ap kaprer SV-tvilere, mens Sp-velgerne åpenbart finner seg til rette med rødgrønt samarbeid sentralt. For hva skal være partialternativet for Sp-velgere som ser bygdene bli truet av en uforutsigbar Frp-innflytelse på ethvert tenkelig regjeringsalternativ til den sittende regjeringen?

Både Olemic Thommessen (H) og Morten Ørsal Johansen (Frp) har trålet Oppland flere ganger. Thommessens skuffelse for dagens resultat, er forståelig. For skulle ikke Høyre være i siget? Da må man kjenne til Høyres historie i Oppland. Den skiller seg fra landsgjennomsnittet. Valget i 2005 var en katastrofe for -Høyre. Men det er ingen naturlov at om partiet øker i landets urbane miljøer så skal det samme skje i et fylke som Oppland.

Da har vi i en helt annen grad sett hvordan Frp feier rundt i by og bygd. Rotet sentralt rammer Frp, erfaringene med protestholdninger mellom valgene likeså. Når det blir alvor tenker mange Frp-sympatisører seg godt om. Det kan avgjort ikke ha vært velgertekke i Oppland å fronte kampen for aktiv dødshjelp, slik Frps andrekandidat Hanne Blåfjelldal har gjort. Siv Jensen støttet henne, men har trukket standpunktet. Tilbake sitter en ung Frp-kvinne uten støtte i eget parti. Slikt svir.

Hvor blir det av Venstre og KrF? Målingen bekrefter den svake oppslutningen fra i august. Kan det være riktig når Venstre scoret så bra i skolevalget? KrF-batteriet er helt flatt. For Venstre er det sofavelgerne som er største trussel. Når nær en av tre V-velgere fra 2005 uttrykker vet ikke som svar, er det i det minst en trøst, en mulighet, for å vinne tvilere til Eivind Brennas valgseddel.Nasjonale målinger viser stemninger nasjonalt. Men supplerende målinger gis vekting mot fylker.

Denne formen for målinger er annerledes enn lokale breddemålinger, slik GD presenterer. Felles for alle målinger er beregningene som viser hvordan evnen til mobilisering virker inn. Ap fester grep og Frp sliter i motbakke. Det er likevel to klare trekk tett innunder valgdagen.