Rye-Expressen har nærmest hatt enerett på å vinne styrkeprøven fra Trondheim til Oslo de siste årene. Rekorden er fra 2005, og den gang ble de 540 kilometerne syklet på 13 timer 28 minutter og 54 sekunder.

Kan møte opp

Foran årets ritt har de blitt utfordret av Zoncolan, en gjeng med mange profilerte syklister. De har gått hardt ut og sagt at de vil overta rekorden.

Derfor er Jonassen også på offensiven.

- Vi skal ta seieren, men de skal da få lov til å møte opp og være med. Det er litt moro når de har trommet sammen så mange kjente syklister i en gruppe. Men det gjenstår å se hvordan de kjører som en gruppe, sier Glenn, med et lurt smil.

Følge syklistene Trondheim-Oslo via GPS-trackingen her

Følg syklistene Lillehammer-Oslo via GPS-tracking her

Glenn skal kjøre sin åttende tur. To ganger tidligere (2006 og 2007) har han blitt tatt ut i den 30 mann store rekordpuljen. Så han vet hva som venter ham.

Og slår værprognosene til, kan det bli rekord. Spåmennene, som steller med været, har sagt at det kommer til å bli de samme forholdene som da rekorden ble satt.

- Været får vi ikke gjort noe med. Vi må kjøre fort uansett, men det blir jo hyggeligere for alle hvis det er fint vær, sier Glenn.

Les også: 22 i puljen til Team Gudbrandsdal

Snill kone

I fjor hadde han et hvileår, men nå nærmer han seg 500 mil på sykkelsetet. Tre uker på Mallorca i vinter la grunnlaget, og siden har det også blitt to uker i Polen. I tillegg var han gressenkemann i en måned da kona besøkte familien sin i Polen. En tid som ble brukt til mye trening.

Det er ikke tid til stort annet enn sykkel for Glenn. Trening seks dager i uka forteller det meste.

- Jeg har en snill kone, hvis ikke hadde dette ikke gått an å gjennomføre. Mor hjelper også til med å passe hundene, så det er ingen vits å spørre om jeg gjør noe annet, sier Glenn.

Mange snakker om at Drivdalen er tøff. Men for Glenn, og de andre proffene, er det gjerne etter Lillehammer at det begynner å merkes.

- Ja, det begynner å røyne på ved passering Lillehammer. Da begynner det å bli kupert innover mot Oslo. Og etter Minnesund er man helt på felgen. Da er det stålviljen som holder deg gående, sier han, og vil helst slippe å tenke for mye på den biten av løypa.

Til skogs eller ...

54 mil er langt. Det må drikkes og spises mye underveis. Man har naturligvis ikke tid til å stoppe for å spise hvis man sitter i rekordgruppa. Da inntas alt på sykkelen. Langing av mat og drikke skjer via sykkel og støtteapparatet i veikanten.

Men så er det gjerne slik at noe må ut igjen også.

- Ja. Da er det to muligheter. Gjøre det man skal fra sykkelsettet, eller stoppe og løpe til skogs. Ingen venter, så da må man komme seg opp igjen via lederbilene. Heldigvis svetter jeg mye, så det er sjelden jeg må på do. Jeg klarer heller ikke spise underveis. Slik er det for flere, så nå satses det mer på flytende næring, sier Glenn, som er minst tre kilo lettere når han kommer til mål i Oslo.

- Da føler man seg lett i kroppen et par dager, føyer han til.

«Sittering»

Etter 13-14 timer på et lite sykkelsete er det ikke en hard trebenk det første man tenker på etter målpassering.

- Det er ikke helt behagelig å sitte i bilen hjem fra Oslo. Man skulle kanskje hatt en «sittering», men det går minst like hardt utover nakke og skuldre. Vi skal jo gjøre noen øvelser underveis, men det blir sjelden prioritert, sier han.

- Hvorfor gjør du dette?

- Det er vanvittig moro å kjøre fort. Gleden ved å kjøre i mål og vite at man har kjørt under 14 timer er stor. Helt supert. For meg var det Rye-Expressen eller ingen ting, sier Jonassen.