LILLEHAMMER: Diskusjonsforumet på www.birkebeiner.no har gått varmt de siste dagene. Viktige spørsmål står i kø. Kan jeg legge glider i kald garasje, og børste pulveret av på fredag? Er det lurt å drikke kaffe på hver matstasjon? Skal FC8 varmes inn én eller to ganger? Hva slags klister passer som topplag hvis du starter i pulje 17, og det er innslag av fokksnø i høyden? Hva med Flexi KR 50 og tørrvoks fra pulje 10? Eller tre lag med guruwax og multigrade i lomma?

Det hotteste temaet er selvsagt været. Ved 13-tida i går hadde 3.132 personer klikket innom dette emnet på arrangørens nettsider. På de neste plassene følger «Tape» og «Smøretips - synspunkter», med over 1.500 klikk hver.

Ett av innleggene i smørediskusjonen på nett er signert Klisterskrubben («klasse 40 år og slitne knær»): «Gikk birken i 2006 og hadde bakglatte ski i 54 kilometer, bortsett fra når jeg la under sølvklister og fikk 30 cm kladder under skia».

Er det rart folk søker råd?

Mørke ringer

Byens sportsbutikker fungerer som både informasjonssentral og støtteapparat. Oppjagede menn med mørke ringer under øynene stikker innom hver dag den siste uka. Spørsmålet er alltid det samme. Hva skal jeg smøre med? Hva tror dere om føret?

- Enkelte vet ikke helt hva de gjør. De kjøper kanskje hele VR-serien til Swix, enda de gjorde det samme i fjor. Hvis noen hører snakk om en spesiell type smøring, tør ikke de ikke annet enn å handle, sier Anders Østengen.

En av de sprøeste birkebeinerne denne gangen er muligens en kar fra dalen, som stiller til start på Rena i splitter nytt utstyr. Han kommer innom for å kjøpe alt i kveld.

- Jeg håper han har trent, sier Østengen, som får telefoner hjem på kveldstid med spørsmål om ski.

Dyrere enn gull

Mange investerer tungt. Rilleverktøy (for å lage spor i sålen slik at vannet dreneres bort) er en hit. Såkalte Zero-ski, smørefrie ski med rubbet såle i festesonen går også unna. Skifabrikkene har visstnok problemer med å levere nok. I avdelingen for kjemiske hjelpemidler hamstres alt som heter noe med «cera». Eivind Opsahl må på bakrommet for å finne en boks av det dyrebare pulveret som skal gjøre underverker for god glid. Det låsbare skapet i butikken er tomt for den mest populære sorten.

- Rent fluor. Dyrere enn gull.

999 kr for 30 gram, for å være nøyaktig. Mange kjøper uten å blunke.

- De mest gærne er de som er like ved å greie merket, og de som er rett under toppen i klassen.

Opsahl tror mange med fordel kunne vridd noe fokus fra utstyr til trening.

- Om du velger den andre ceraboksen... Slike detaljer betyr mest for eliten.

- Mange smører egne ski hele sesongen, men når det kommer til Birken stoler de ikke lenger på seg selv, konstaterer Lars Antonsen.

Han er mest imponert over sliterne, de som bruker seks-sju timer over fjellet og knapt rekker matstasjonene før de stenger.

- Den innsatsen står det respekt av.

Høydeopphold

På verkstedet jobber Ivar Hjelmseth og Asbjørn Husum på spreng med slipemaskin og smørejern. Lista over birkebeinere som ønsker proft preparerte ski er lang. I løpet av uka regner de med å klargjøre 150 par. Med spesialverktøy blir skiene rettet og hull og riper tettet. Sålen pusses «glatt som ei barnerumpe» før den sendes gjennom slipemaskinen, som «setter struktur». Jo mildere før, dess grovere struktur. Resultatet kontrolleres i mikroskopet.

- Ser veldig bra ut dette her, sier Hjelmseth.

Han har 14 merker i Birkebeinerrennet, men regner seg som læregutt når det gjelder sliping av ski.

- Han der, sier han, og peker på Husum, har slipt noen tusen par i karrieren.

Å preparere ski er håndverk. Det handler om erfaring. Og utstyr, naturligvis. Slipemaskinen koster en million. Det er nok i overkant selv for de ivrigste - også han som kontaktet landslagstrener Svein Tore Samdal for å få hjelp til å legge opp et høydetreningsopphold i Mellom-Europa før et Birkebeinerrenn. Stakkaren hadde ikke klart merket på sju forsøk.

Hjelmseth og Husum har kunder av alle slag. Mange kommer med flere par.

- Det er klart gode ski er avgjørende. Du kan miste merket på dårlig glid. Når du skal gå over fem mil på ski merker du forskjell, sier Hjelmseth.

Manglende trening kan imidlertid ikke kompenseres med cera, om noen skulle tro det. Det er fortsatt den som står på skia som er viktigst.

- Stress hører med

I Nybu bor en kar som verken slurver med prepareringen eller treningen. Steinar Brekke går for sitt 26. merke i år. Oppkjøringen er det ingen ting å si på. Hittil denne sesongen har han gått 1.700 kilometer på ski.

- Målet var å gå til Kirkenes innen 1. mai. Det ser ut til at det blir en sløyfe om Hammerfest, også. Jeg trener sikkert altfor mye. Men jeg liker å gå på ski, sier 65-åringen, som avviser at han er en perfeksjonist. Litt orden er imidlertid bra å ha.

- Alt må være på plass kvelden før, slik at du kan konsentrere deg kun om skia når du kommer til Rena. Hvis været er usikkert tar jeg med tre par: Klister, festesmøring og zeroski.

- Ingen spesiell meny uka før..?

- Nei, nei, nei. Men nå har antakeligvis jeg en ganske sunn livsstil.

Brekke vil ikke moralisere over dem som tar helt av.

- Usikkerhet, stress - det hører med. Det er det som skaper birkebeinerstemning! Ja visst girer vi hverandre opp. Men det er jo en ganske sunn aktivitet? Å bruke energi på forberedelsene er litt av moroa.

- Hva er hemmeligheten for å ta merket?

- Tren nok. Gjør det enkelt. Ikke tro på undere. Er du dårlig trent får du heller senke ambisjonsnivået.