For første gang på lang tid kunne L.I.K. reise hjem med full poengpott fra Sparta Amfi. Gårsdagens 4-3-seier gjør at håpet om medalje lever.
I forhåndsstoffet i GD foran gårsdagens kamp var L.I.K.s trener Tor Nilsen helt klokkeklar da han fortalte folket følgende: I kveld slår vi Sparta. Tydelig at treneren har bra kontroll over tingenes tilstand. Selv om det ble en skikkelig thriller utover i tredje periode, var L.I.K. det førende og beste laget. Nederlaget var tungt å fordøye for frustrerte Sparta-spillere og skuffede supportere. En sint Sparta-sjef Tore Jobs og trener Sjur Robert Nilse raste på dommeren etter kampslutt. Det de glemte var at de tapte mot et langt bedre Lillehammer-lag.
Slik utviklet kampen seg minutt for minutt
- Lillehammer ishockey er gode over tid
- Vi har vært gode over tid, og har hatt godfølelsen hele vegen med tanke på denne kampen, sa Nilsen, samtidig som han kostet på seg et ekstra stort seierssmil.
- Det spillerne presterte her i kveld mot gullfavorittene på deres egen hjemmebane står det stor respekt av. Vi var klart best, men likevel utviklet det hele seg til en thriller. Måten vi sto opp og sto imot presset fra alle kanter var rett og slett imponerende. Jeg er mektig imponert over måten vi taklet trøkket på i sluttminuttene, sa Nilsen.
- Dette viser at dere mener alvor da dere snakker om at sjansene til medalje fortsatt lever?
- Vi har hele vegen hatt tro på det vi jobber med dag etter dag, og nå får vi betalt for dette langsiktige arbeidet vårt. Nå har vi vært gode over tid. Slik kan det bli medalje av. Takket være disse fantastiske guttene som sitter der inne, sa Nilsen og nikket mot garderoben der hans solide arbeidsstokk satt og koste seg med tre ferske poeng.
- Lange minutter mot Sparta
- Dette var kjempeartig, og du verden så gode vi var, slo Kenneth Madsø fast, etter at stormen hadde roet seg og alle tre poengene fulgte L.I.K. til garderoben.
- Vi styrte kampen de to første perioden. Tredje periode ble en thriller og Sparta gjorde alt for å få det viktige 4-4-målet. De spilte fem mot fire og seks mot fire, etter at de tok ut keeperen, men vi sto imot presset. Nå har vi slått alle tre medaljefavorittene på rekke og rad. Noe som må være en bekreftelse på at årets L.I.K.-lag også har mange sterke kvaliteter. Nå gjelder det å glede seg over dagens seier det neste døgnet. Allerede torsdag venter en ny vanskelig bortekamp, nemlig Frisk. Vi har gjennom hele sesongen vist at vi har hvert flinke til å nullstille oss. Så det skal vi klare nok en gang, sa Madsø, som var en av L.I.K.s aller beste spillere denne kvelden.
- Må ellers si det er både tøft og moro ute på isen med trøkket fra tribunen. Det gjør seieren her i kveld ekstra sterk. Personlig er det noe av det artigste jeg har vært med på ute på en hockeybane. De fem siste minuttene ble noen lange og nervepirrende minutter. I dag var vi best, også da Sparta prøvde alle knep for å få poeng, avsluttet Madsø som løp med smil rundt munnen der han jogget ned etter kampslutt.
- Tøffe sekunder
Andreas Martinsen var sentral i dette oppgjøret, og han har tilført L.I.K.-laget mye muskler og kvalitet. I gårsdagens kamp var han en av nøkkelspillerne og hadde en kølle med i tre av L.I.K.s scoringer.
- Vi er et helt lag som står bak denne sterke borteseieren. Alle mann la ned hardt arbeid, og vi var flinke til å gjøre hverandre gode. Slik vi spiller nå om dagen fremstår vi som et topplag. Det viser resultatene i våre siste kamper. Nå er det å håpe at vi kan frempå på samme måten i tiden som kommer, sa Martinsen som hadde noen tøffe sluttsekunder i Sparta Amfi.
Han var en av lagets nyttigste spillere denne kvelden, men kunne også blitt syndebukken da han 33 sekunder før slutt ble utvist for holding i offensiv sone.
- Var ikke høy i hatten da jeg forsto at jeg måtte i «fryseboksen» og Sparta kunne presse oss i spill seks mot fire. Heldigvis rotetsekretariatet med klokka, slik at sekundene raste på uten at pucken var i spill -og det hele endte godt for meg og for L.I.K. Nå kan vi reiste hjem og være stolte over prestasjonen vi har levert, avsluttet Andreas Martinsen.