Han var selvsagt på plass i Kristins Hall under oppgjøret mot Sparta, der han fikk se et tafatt L.I.K.–lag tape 1-4.

- Dette var ingen god kamp, men som en ekte supporter må vi tåle at spillerne ikke har like gode dager på jobben hele tiden. På kvelder som dette er det viktig å huske all gleden de samme spillerne har gitt oss veldig ofte i årets sesong, sa Bjerke, som foruten å se L.I.K. spille hockey er student, lærer og journalist i Tønsbergs Blad.

- Håper på Lørenskog

- Det er ikke lett å ta ut alt i en kamp som er helt uten betydning. Det viktigste var å få gjennomkjøringen, og å unngå skader. Nå er det sluttspillet som betyr noe, og jeg håper virkelig at L.I.K. klarer å ta et nytt steg sammenlignet med de to siste da de har røket ut i kvartfinalen, sa Bjerke etter kampslutt, samtidig som han la til:

- Skal vi nå helt til topps spiller det ingen rolle hvem vi får i kvartfinalen. De må slås uansett. Valget står nå mellom Stavanger og Lørenskog, og personlig ønsker jeg at det blir Lørenskog for da får jeg sett alle kampene. Det blir verre om det blir fire bortekamper i Stavanger, sier Nøtterøy-gutten og smiler fra øre til øre.

Fra en fotballfamilie

Nå er det sikkert mange som lurer på hvordan en ung gutt fra Nøtterøy har sitt hjerte til de grader i L.I.K. som det Bjerke har. Her forklarer han hvordan det hele startet:

- Jeg studerte på Lillehammer i 2003/04-sesongen, og en kveld kom Bent Jakobsen og Jonas Myhren og spurte om jeg ville være med på hockeykamp. Jeg ble med, og her var det snakk om kjærlighet ved første øyekast. Det til tross for at L.I.K. på det tidspunktet kjempet på nedre halvdel av tabellen. Noe de gjorde mye av den tiden jeg var på Lillehammer, men jeg fikk en stor kjærlighet til spillere og klubben. Fant fort ut at mitt store fotballhjerte, kommer fra en fotballfamilie, måtte gi fra seg en stor plass til ishockey og L.I.K, sa Bjerke.

Kjærligheten lever

- Så flyttet du hjem, men din kjærlighet til L.I.K. levde tydeligvis videre.

- Ja, og kanskje enda sterkere enn den tiden jeg bodde på Lillehammer. Etter at jeg flyttet hjem fant jeg fort ut at min kjærlighet til L.I.K. var ekte, og jeg ble pendler. Jeg er på alle hjemmekampene jeg rekker, og har sett veldig mange av kampene i Kristins Hall denne sesongen. Jeg har også fått med meg nesten samtlige kamper de har spilt i Oslo og Østfold. Nå presterer de også på et nivå som gjør meg stolt av å være L.I.K.-supporter. De har hatt en fantastisk sesong, igjen, så jeg har opplevd L.I.K. i dårlige og gode tider.

- Jeg synes også det er morsomt at mange unge spillere har en positiv utvikling. I dag slapp trener Tor Nilsen til nok en ung gutt, som fikk sin debut. Nemlig Emil Volden, og han så ut som en spennende spiller. Det er viktig å la talentene få prøve seg for på den måten vil L.I.K. fortsette sin fine utviklingen. De har også vært heldig med sine importspillere. Slik jeg ser det er en fin kjemi og godt samhold i hele spillergruppen. Det ser jeg uten å være en del av den. Den idrettsgleden de deler med hverandre ute på isen er godt nok bevis på det. Så har de en dyktig trener. Jeg har veldig sansen for Nilsen, sa Bjerke, som ikke betegnet det som noen bomtur, selv om han fikk se et mer tafatt L.I.K.-lag enn det han er vant med.

Eneste i L.I.K.-drakt

- Tønsberg har også et hockeylag på full fart opp og fram, og da vil vel din interesse for L.I.K. blekne noe?

- Nei!

- Sikker?

- Ja, jeg er ekte supporter for Liverpool i fotball og L.I.K. i ishockey. Det vil jeg være for all fremtid. Jeg er også en stor patriot av Tønsberg og gleder meg på vegne av deres fremganger. Jeg vet også at de satser hardt for å ta steget opp i eliten etter hvert. Jeg vil uansett ha en del av mitt hjerte i L.I.K., selv om jeg har flere kamerater som spiller på Tønsberg. Lørdag hadde vi besøk av L.I.K.2, og jeg var eneste på tribunen med L.I.K.-drakt! Riktignok søkte jeg kameratene om tillatelse, men dette understreker vel min L.I.K.-stolthet, avsluttet Jon Bjerke.