Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi må ta et oppgjør med økende fremmedfrykt, rasisme og høyreekstreme strømninger. Norge har hatt en økt tilslutning til høyreekstremisme, og har opplevd flere hendelser med vold, drap og terror. Den 22. juli er det 10 år siden 69 ungdommer på Utøya og 8 ansatte i regjeringskvartalet ble drept av en høyreekstremist. Motivet er ideologi bygd på hat mot et flerkulturelt samfunn og sosialdemokratiske verdier. I Innlandet leser vi om familien som måtte flytte fra Elverum pga. vold, og om tenåringen i Valdres som er utsatt for utstrakt rasisme gjennom flere år.
Høyreradikale organisasjoner som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Alliansen får ytre seg i samfunn og i kommentarfelt. Vi setter ytringsfriheten høyt i Norge. Vi har den samme ytringsfriheten som disse, og ikke minst ytringsansvaret. Det ansvaret må vi ta. Sammen tar vi et oppgjør med rasisme og hattale. Ideologiene som høyreradikale miljøer bygger på, får ikke utvikle seg uten motstand. Vi må bruke vår ytringsfrihet til å stå opp for våre verdier, og si hvilket samfunn vi vil ha. Det er bare gjerningsmennene bak terrorhandlingene som kan skyldes for gjerningene, men å stå opp mot ideologien som ligger til grunn for handlingene er et samfunnsansvar. Det er på tide å ta et tydeligere oppgjør etter 22. juli.
Ifølge PSTs nasjonale trusselvurdering forventer de at flere vil radikaliseres til høyreekstremisme i 2021. Forhold som øker risikoen handler blant annet om større usikkerhet i samfunnet som følge av korona, og sårbarhetsfaktorer som rus, psykiatri, kriminalitet og tilpasningsproblemer. Sosial isolasjon og utenforskap trekker flere mot høyreradikale forum på internett, og det kan være en inngangsport til høyreekstremisme.
FOs medlemmer jobber med mange av dem som bærer de største konsekvensene av strenge smittevernrestriksjoner. Det handler om enkeltmennesker og familier som har mistet inntekten og elever som ikke har fått tilrettelagt undervisning på hjemmeskole. Mange ungdommer dropper ut av videregående eller har mistet en lærlingkontrakt. Barn i krevende omsorgssituasjoner har mistet tilgang på viktige arenaer som fritidsklubber og fritidsaktiviteter. Flere har blitt dyttet lenger ut i isolasjon og ensomhet i ei tid hvor behovet for tilhørighet er større enn noen gang. Dette er faktorer som øker risikoen for utenforskap. Vi må kjenne til trusselbildet knytta til terror og ekstremisme, og risikoen knytta til faktorer som manglende tilhørighet, ensomhet og utenforskap. Med kunnskap kan vi utvikle målrettede tiltak som forebygger radikalisering.
Parallelt med et politisk oppgjør må vi bygge et samfunn som hindrer radikalisering. Barn og unge må få gode oppvekstvilkår hvor inkludering står sentralt. Vi må ha gode barnehager og skoler, med nok ressurser og nødvendig kompetanse. Dette er avgjørende for å identifisere og følge opp barn som strever eller faller utenfor. Barn og unge trenger flere arenaer der de møter trygge voksne og gode rollemodeller. Vi må ha en sosialpolitikk og et inkluderende samfunn, der flest mulig får delta og bidra til fellesskapet. Dette er viktig lærdom etter 22. juli.
Vi skylder ofrene etter terrorhandlingene at vi tar et tydelig standpunkt og står samlet om våre verdier, også ti år etter. FO Innlandet vil stå samlet med en rekke andre aktører i Søndre Park den 14. juli.
Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv! Vi står sammen i Lillehammer.
Åse-Kari Kobbersletten, nestleder, FO Innlandet