Gå til sidens hovedinnhold

2021 kan bli et hvileskjær for bredbåndsutbyggingen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen vil fremme 5G-utbygging i distriktene, og lover rabatt på 5G-frekvenser til de som bygger ut på krevende plasser. Dette er vel og bra, men kommer til kort hvis målet er at alle i distriktene skal få høyhastighetsbredbånd.

De digitale ulikhetene mellom byer og distrikter blir stadig mer merkbare, og vi trenger en debatt om hva som skal til for å lukke dette gapet raskest mulig. Foreløpig ligger 2021 an til å bli et hvileskjær for bredbåndsutbyggingen i distriktene.

Myndighetene har i flere år hatt et mål om at alle bør få et tilbud om nettilgang på 100 Mbit/s. For 90 prosent av husstandene er målet nådd, men 250.000 husstander i spredtbygde strøk står fortsatt uten tilgang til høyhastighets bredbånd. I statsbudsjettet for 2021 er likevel den statlige bredbåndsstøtten redusert fra 406 millioner kroner i fjor til 264 millioner i år.

Nå har regjeringen annonsert at de vil gi tilbyderne av mobiltjenester inntil 560 millioner kroner i rabatt på 5G-auksjonen i september, i bytte mot mobilutbygging i distriktene.

5G er bra, 5G vil utløse nye muligheter, og det er bra at det offentlige bidrar i utviklingen av ny infrastruktur der det kommersielle markedet ikke fungerer tilstrekkelig. Men dette alene er ikke er nok. Bredbåndsmidlene til kommunene bør økes betydelig. Ordningen legger til rette for utbygging med flere teknologier, og gir gode initiativer også for å få til fiberutbygging som kommunene ønsker seg.

Vi er bekymret for at politikerne ikke ser omfanget av behovet. Tilretteleggingen for 5G i distriktene vil ikke gi én husstand på nett før 2023 og 2024. Dette må ikke bli en hvilepute. Det er forferdelig synd at innsatsen på bredbånd i distriktene trappes ned i stedet for å trappes opp, spesielt midt i en pandemi som viser hvor kritisk nettilgang er.

Regjeringens grep for å fremme 5G-utbygging i distriktene er fornuftig. Likevel kan det ikke erstatte bredbåndsmidler til prosjekter ute i kommunene. Fremover vil det et kreves rundt en milliard i statlige bredbåndsmidler årlig for at de som har blitt hengende etter skal komme på fremtidsrettet nett. Innlandet fylke har alene behov for opptil 600 millioner i bredbåndsstøtte fra staten. Ett fylke har altså behov for mer enn dobbelt så mye som bredbåndsmidlene som er satt av til hele Norge i 2021. Med det nåværende nivået på bredbåndsstøtten fra staten vil det ta ti år før hele Innlandet er på nett, har fylket beregnet.

I Innlandet er det omtrent 34 000 husstander i spredtbygde strøk som mangler høyhastighetstilbud. Både Eidsiva og Telenor er villig til å investere og inngå i spleiselag med kommuner, og det er kapasitet til å bygge mye mer nå. Bransjen, kommunene og kundene er motivert og står klare til å gjennomføre et løft for hele landet, men er avhengige av at staten bidrar.

Myndighetene har ikke satt noen konkret målsetting for når alle skal ha tilgang til høyhastighetsinternett. Nå bør det settes en frist for når alle skal være på fremtidsrettet bredbånd, og så bør støtten fra staten innrettes etter det. Det er viktig at ikke 2021 blir et hvileskjær for bredbåndutbyggingen i distriktene. Det haster med å få alle på fremtidsrettet nett. Da må politikerne bevilge mer bredbåndsmidler nå i vår, det er ikke noe å vente med.

Trond Skjellerud, adm. dir. i Eidsiva Bredbånd
Petter-Børre Furberg, adm. dir, i Telenor Norge