Å fortsette å kaste så mye mat som vi gjør nå, er bare grotesk

Å fortsette å kaste så mye mat som vi gjør nå, er bare grotesk, skriver GDs ansvarlige redaktør .ILL.Foto: Colourbox

Å fortsette å kaste så mye mat som vi gjør nå, er bare grotesk, skriver GDs ansvarlige redaktør .ILL.Foto: Colourbox

Av
DEL

kommentar


Vi nordmenn kaster mye mat i løpet av et år. Forskere og statistikere er rimelig enige om at matsvinnet ligger et eller annet sted mellom 350.000 og 400.000 tonn årlig. Vi snakker altså om minst 350 millioner kilo. Det er en helt absurd mengde mat. Og denne mengden kunne mettet bortimot én million mennesker.

Ganske mye mat blir ødelagt og kastes i forbindelse med produksjonen. En del kastes ved spisesteder og i butikkleddet. Men også vi vanlige forbrukere må ta en betydelig del av skylda for at Norge i snitt kaster over 40 kilo mat per person hvert år. Vi kjøper rett og slett inn vesentlig mer mat enn vi trenger, og lokkes av både gode tilbud og lekre råvarer. At butikkene tidvis nærmest kaster varer etter oss, for eksempel til jul og påske, hjelper heller ikke.

I tillegg til at inntektene er blitt høyere og maten relativt sett er blitt rimeligere, er vi dessuten blitt utrolig dårlige til å spise rester. Etterkrigsgenerasjonen hadde lite å rutte med, og tok vare på maten på en helt annen måte enn dagens barnefamilier. Der hvor også dagens 75-åringer tar vare på kjøttkaker, poteter og annet middagstilbehør til neste dag, har dette med rester nærmest blitt noe eksotisk for mange barnefamilier i Norge i dag.

Det gir naturligvis mer mat-svinn. Det gjør også vår skepsis til varer som er utgått på dato. «Best før»-datoen fungerer som en «Absolutt siste»-dato for mange, til tross for at stadig flere produsenter prøver å fortelle at varen høyst trolig smaker like bra flere dager senere.

Noen vil til og med mene at for eksempel rømme, en rekke ostetyper og en god entrecôte gjerne smaker enda bedre dersom «Best før»-datoen tøyes litt. Uten at det nødvendigvis går inn hos alle dem som gjerne heller ut mjølka én dag før «Best før»-datoen – bare for å være sikker ...

Vi vil aldri klare å spise all mat som produseres, men det skal være mulig å redusere matsvinnet betydelig. Det er kjempebra at det er kommet ordninger som gir folk mulighet til å kjøpe gårsdagens mat fra spisesteder til en litt rimeligere penge. Det bidrar til å redusere matsvinnet. Og jeg synes også å oppfatte at en del barnefamilier begynner å ta innover seg at det faktisk er mulig å spise rester eller lukte på mjølka sjøl om den er en dag eller to på overtid.

Min familie og jeg har mye å gå på sjøl. Nå nærmer vi oss desember, hvor matforbruket gjerne øker. Vi skal prøve å ikke vente til nyttårsforsettene med å skjerpe oss litt, men ta tak allerede nå. For dersom alle blir bare litt flinkere, vil det gi resultater.

Og vi må bli flinkere. Å fortsette å kaste så mye mat som vi gjør nå, er bare grotesk.


Tom Martin Kj. Hartviksen

Ansv. redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags