I Granavolden-erklæringen står det tørt at «Regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelser hvor staten er selvassurandør bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet». Men bak den tørre formuleringen, som statsminister Erna Solberg sier er hennes idé, skjuler det seg det mest alvorlige forsøket på å uthule den viktigste normen i den økonomiske politikken i Norge.

Et arbeidsuhell fra Høyre er dette likevel ikke. Forslaget kommer nok nå som følge av at det blir mindre økninger i statsbudsjettene enn det som har vært situasjonen de siste årene. Å finne rom for store skattekutt og økte utgifter på budsjettene fremover, blir betydelig vanskeligere enn før.

Nytt regjeringskvartalet skal igangsettes og fregatten «Helge Ingstad» skal erstattes. Erna Solberg mener Regjeringskvartalet og en ny fregatt som skal erstatte den som sank, skal finansieres utenom de budsjettreglene som gjelder for bruk av oljepenger- altså under streken. Det er skremmende at Høyre er villig til kreativ bokføring når det politiske presset øker. Smart – kalte Høyres finanspolitisk talsperson Henrik Asheim forslaget

Solberg hevder hun har styrt ansvarlig selv med rekord i bruk av oljepenger, og begrunner dette med at oljepengebruken har vært mindre enn den forventede avkastningen på 3 prosent. Men det er ikke det dette handler om. Forslaget handler om to ting. En – budsjettriks. Og to – det kan ha svært negativ effekt for folk flest.

Handlingsregelen for bruk av oljepenger har tjent Norge svært godt. Den har bidratt til en kontrollert innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Konsekvensene av å bruke mer oljepenger enn økonomien tåler er høyere boliglånsrente for alle. I verste fall kan vi også få storstilt arbeidsledighet dersom eksportnæringene utraderes av et høyt kostnadsnivå.

Vi må ikke la oss forlede av at regjeringen skal utrede problemstillingen. Det er unødvendig og situasjonen er ikke ny. Staten har tidligere blitt påført store, uforutsette utgifter – uten å ty til kreativ utgiftsføring. Ett av Forsvarets Herkules-fly styrtet i 2012. Da ble regningen for et nytt fly betalt på vanlig vis over forsvarsbudsjettet i påfølgende år. Staten finansierer også mange nye bygg som Operaen, Nasjonalmuseet, store sykehusutbygginger og universitetsbygg. Slik kan selvsagt også et nytt regjeringskvartal finansieres.

I debatten etter den litt kryptiske formuleringen har forklaringen vært at det gjelder en form for forsikring når store uforutsette hendelser inntreffer. Hva skal staten egentlig forsikre seg mot? Ingen med et snev av forretningssans vil forsikre et objekt som skal i krigen. Bygningsmasse skades. Ras og flom er uforutsette hendelser som påfører kommuner og stat store utgifter. Statens virksomhet er imidlertid så omfattende at erstatning til selv store skader, blir små på et budsjett på over 1300 milliarder kroner. Det er også unødvendig å sette av midler årlig eller betale forsikringspremie. Statens virksomhet er så omfattende at skader vil oppstå. Reparasjonskostnadene har alltid vært synlig i statlige budsjetter. Sånn må det fortsette å være.

Sjelden har økonomene vært så samstemte i omtalen av et påfunn fra Høyreregjeringen. I Stortinget kunne ikke regjeringspartiene komme opp med en eneste økonom som mente forslaget var fornuftig.

Med forslaget tukler regjeringen med fellesskapets midler. Måten vi har brukt oljeinntektene på skal komme framtidige generasjoner til gode. Da må vi holde fast på at vi ikke finansierer gode formål utenom de spillereglene som er avtalt for oljepengebruk. Oljeinntektene vil ikke øke i samme takt som de siste årene og skattekuttene gir mindre inntekter, det er kanskje derfor slike budsjettriks vurderes. Men da velger Høyre samtidig å abdisere som et økonomisk ansvarlig styringsparti.