Å kalle bekymringer for unge gutter som sliter for patriarkalsk klagesang og guttepanikk er arrogant og ignorant fra Sanna Sarromaa

Av
DEL

leserinnlegg
I et svarinnlegg til meg i GD skriver Sanna Sarromaa at mine og andres bekymringer for at gutter i mye større grad enn jenter dropper ut av videregående, at dobbelt så mange unge gutter som jenter begår selvmord, at guttene får systematisk dårligere karakter enn jentene når læreren kjenner elevens identitet, skyldes patriarkatet og at alt dette maset om gutter i skolen som en klagesang fra patriarker som undertegnede. At mine bekymringer er «kjønnete».

Sarromaa skriver i sitt svarinnlegg at vi ikke trenger sterkere fokus på gutter i skolen, slik jeg hevdet i mitt innlegg, og viser til at vi heller må se elevene som individer. Er det egentlig noen som er uenig i dette? Er det noen som mener at barna ikke skal ses som enkeltindivider med sine styrker og svakheter? Problemet ligger slik jeg ser det i at empiriske fakta viser at vi ikke lykkes med dette. Min hypotese ut ifra egen praksis som både elev og lærer er at norsk skole generelt er dårlig tilpasset elever som er urolige, ukonsentrerte og som lærer best gjennom praktiske oppgaver.

Forsker ved senter for praksisrettet utdanningsforskning på Høgskolen i Innlandet på Hamar, Ann Margareth Gustavsen har sett nærmere på lærernes vurdering av elevers skolefaglige prestasjoner. Da fant hun en sammenheng mellom lærerens oppfatning av en elevs sosiale ferdigheter og den faglige vurderingen samme lærere gir samme elev – uavhengig av om eleven er gutt eller jente. Men som Gustavsen sa til forskning.no i fjor: «Det går mye mer utover gutter enn jenter, siden vi finner at lærerne vurderer guttenes sosiale ferdigheter som betydelig dårligere enn jentenes.»

I 2018 uttalte daværende barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland følgende på Stortingets talerstol: «I 1978 utgjorde kvinner bare en andel på 41 % av studenter i høyere utdanning. I dag utgjør de 59 %. (..) President, dette viser at vi er og har vært gode på likestilling i Norge.» Hvordan hadde feministen, lektoren og moren Sarromaa reagert om barne- og likestillingsministeren i Norge hadde feiret med samme selvtilfredshet over at man hadde fått redusert kvinneandelen i høyere utdanning til 41 %?

Det er ikke sikkert det skal være et mål i seg selv at like mange gutter som jenter skal velge høyere utdanning. Det som imidlertid må være et mål er at skolen blir en arena hvor barn med ulike egenskaper, personligheter, styrker og svakheter skal oppleve sosial og faglig mestring.

Veldig mye av det Sarromaa skriver om kjønnsstrukturer i samfunnet er det lett å være enig i. Det kan også legges til at menn tjener mer enn kvinner, menn besitter langt flere maktposisjoner i politikk og næringsliv og det er langt flere menn enn kvinner som preger samfunnsdebatten. Men det betyr vel ikke at vi ikke skal bekymre oss når empiriske fakta forteller oss at gutter blir diskriminert i vurderingsarbeidet i skolen og unge gutter topper selvmordsstatistikkene? Å kalle bekymringer for unge gutter som sliter for patriarkalsk klagesang og guttepanikk er arrogant, ignorant og et dårlig bidrag til debatten fra lærer, feminist og mor, Sarromaa.

Tor Valdvik, Asker

Nå er guttepanikken her igjen!

Hvem bryr seg om guttene?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags