Gå til sidens hovedinnhold

Å kildesortere er et lite bidrag som hverken krever mye ressurser eller tid

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnleggastav Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Steinat Bungum påstår i GD at kildesorteringen av plast er «galskap». GLØR har innført obligatorisk kildesortering av plastemballasje for alle innbyggere med egne beholdere. Hvorfor og hva er hensikten?

For det første: Kildesorterer vi plastemballasjen, så sørger vi for at ressursene blir brukt flere ganger. Vi unngår engangsbruk og at ressurser blir brent, i stedet for å omgjøres til ny råvare.

EU har som mål at 50 % av plastemballasjen skal materialgjenvinnes i 2025. Norge har forpliktet seg i forhold til dette. GLØR følger opp lokalt, for at målene som ligger i den nasjonale avfallspolitikken skal nås.

I 2018 ble 39,3 % av plastemballasjen fra husholdningene i Norge materialgjenvunnet. Det meste gikk dessverre i restavfallet hjemme, og ble brent og energiutnyttet. Av den kildesorterte plastemballasjen kommunene i Norge samlet inn, ble 76.6 % sortert ut til materialgjenvinning, hovedsakelig i Tyskland, men også noen andre europeiske land.

Gjenvinningsteknologien er i konstant endring. Det som ikke lot seg gjenvinne i går, kan la seg gjenvinne i morgen. Vi ber derfor forbruker om å ta ansvar for sin plastemballasje ved å sortere den. Sammen med Grønt Punkt sørger vi for at den blir tatt hånd om, at det som lar seg materialgjenvinne blir til ny råvare, og at resten ikke havner på avveie, men energiutnyttes.

I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av plasten i Norge, derfor fraktes husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning. Grønt Punkt Norge, som GLØR leverer til, krever dokumentasjon fra anleggene de sender plasten til, på hvor den faktisk ender opp.

- Plastemballasje som har vært i kontakt med kjøtt eller andre matvarer kan gjenvinnes til ny plast. Det er viktig at emballasjen er tom og uten produktrester når den leveres i innsamlingen.

- Plasten som samles inn i GLØR blir utsortert og komprimert til baller. Den blir ikke sortert og ballet om i Oslo. Det brukes mest mulig togtransport og returtransport på frakten til Tyskland. GLØR kjører i hovedsak inn plasten ved bruk av biogassbiler, hvor gassen er produsert fra matavfallet innbyggerne sorterer ut. Transport utgjør bare 8% av de totale klimaavtrykket ved gjenvinning, ifølge beregninger fra Grønt Punkt.

- Grønt Punkt regner med at vi sparer ca to kilo råolje når vi gjenvinner en kilo plast.

- Vi sparer mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2 for hver kilo plastemballasje vi gjenvinner.

Mange ting rundt dagens ordninger med plastsortering kan og må bli bedre framover, og det er planer om anlegg både nasjonalt og i Europa ellers. Det er mer å hente ved bedre teknologi, mer bevisst bruk av plast fra produsenter, bedre kvalitet og forbedring av systemer. I mellomtiden må vi fortsette å kildesortere plasten. At alt ikke fungerer optimalt, må ikke bli et argument eller en hvilepute.

I dag er det viktigere enn noen gang at vi bruker råvarene våre flere ganger. Det bidrar du til når du kildesorterer. Dersom du slutter å kildesortere mister vi også tilgangen på den store mengden emballasje som egner seg godt til gjenvinning. Å kildesortere er et lite bidrag som hverken krever mye ressurser eller tid. Også er det selvfølgelig viktig at vi kjøper produkter av gjenvunnet plast når vi kan det – for å øke etterspørselen og dermed presse frem behovet for gjenbruksplast.

Elisabeth Haukaas Bjerke, Glør