Gå til sidens hovedinnhold

Å legge ned tannklinikker, er å gi opp bygda

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Å få nok tannleger til Gudbrandsdalens mange fylkeskommunale tannlegeklinikker har vært vanskelig i mange år. Når tannlegestillinger på mindre steder utlyses, er søkerne få. Jakten på distriktstannleger er et eksempel på utfordringen distriktene står overfor. De unge flytter til byene for å ta utdanning og for få flytter til bygdene etter ferdig utdannelse.

På søkerlisten til tannlegestillingene i distriktene er det nyutdannede tannleger. De kan se på muligheten som et første steg ut i arbeidslivet. Vanskeligere er det å få de unge til å bli et helt arbeidsliv.

Fylkestannlegen forteller om nettopp manglende stabilitet. Dersom unge savner goder de hadde i byen, dersom en partner ikke finner arbeid eller dersom det ikke finnes skoler til fremtidige barn, er det ikke rart ansatte hos tannklinikkene, som andre yrkesaktive, søker seg videre til jobber et annet sted.

Det er forståelig at det blir vanskelig for fylkestannlegen å sikre stabil drift. Det er forståelig at fylkestannlegen ønsker et sterkt fagmiljø og at det igjen kommer innbyggerne til gode. Men gir den ene opp, følger fort andre etter.

Å legge ned tannklinikker vil være å innrømme at bygdene ikke kan reddes

For familier som ønsker å bo på bygda blir hverdagen tung dersom vegen til barnehagen, skolen eller tannlegen blir stadig lengre. Å kjøre noen mil for en time hos tannlegen i ny og ne, er ikke isolert sett uakseptabelt. Problemet er at tannlegen bare føyer seg inn i rekken over tilbud som sentraliseres. Å redusere offentlige tannklinikker i Innlandet fra 41 til 27 tannklinikker er en betydelig reduksjon. At mange ansatte hos tannklinikkene slutter er ikke god nok grunn til å legge ned klinikker. For barn og foreldre er det viktigere at tilbudet er der, enn at personellet er det samme.

I stedet for å sentralisere enda mer bør fylkespolitikerne stå opp for Bygde-Norge og finne grep som gjør det mer attraktivt å flytte til også de mindre stedene. En slik omvending er ikke gjort over natta, men å legge ned tannklinikker vil være å gi opp og innrømme at bygdene ikke kan reddes