Å svekke de svake

Av
DEL

leserinnlegg

Dagens gladnyhet 5/11: De rike blir rikere. År etter år samme tendens. 2019 kan dessuten skilte med det beste lønnsoppgjøret på lenge. Men det gjelder langt fra alle, og skillene øker dramatisk.


Han med høyest inntekt i fjor håvet inn 443 millioner. Samtidig mottar enslige minstepensjonister 221.300 kr i året, og 65.000 av dem lever under EUs fattigdomsgrense. (I Norge er ikke grensa for fattigdom definert.) 5000 norske kvinner og menn hadde sist år en inntekstøkning på 50 %, mens den jevne lønnsmottaker fikk 17% og pensjonistene 0. Alderspensjonen har blitt underregulert med 0,75 % siden 2011. Ellers finnes det flere sårbare grupper i samfunnet vårt. For eksempel lever over 100 000 norske barn i familier som ligger under ei såkalt lavinntektsgrense. Dette er politisk styrt og gjelder alle politiske partier, som har sittet ved regjeringsrattet og sier de ikke vil ha fattigdom. På høy tid å innføre maxlønn samt tak på høye pensjoner.


Hver gang det innføres nye avgifter eller de som alt finnes øker, har folk med minst svært begrensa slingringsmon. Et aktuelt eksempel er uforutsigbare strømpriser som brått kan sprenge små budsjetter. Et annet er NRK-lisensen som fra nyttår skal pålegges alle via skatteseddelen. Fra nå av skal ingen gå fri, og her tas ikke hensyn til EUs grense for europeisk fattigdom. En minstepensjonist, som bor alene, vil bli avkrevd 1400 kr årlig. Kun dem med innkomst inntil 150.000 må betale minstesummen på 200. Det er lett å svekke de svake.


Personer, som ligger på bunnen av skattelistene, er blant annet NAV-brukere, hvorav mange er blitt urettmessig straffedømt og fengslet, hvilket ble finansiert av norske skattekroner. Sterke aktører ville aldri funnet seg i sånt og hyret inn dyre advokater, men rettssikkerheten er ikke lik for alle. Nå skal skatteyternes penger brukes til å tilbakebetale og kompensere for feiltolkning av en gjeldende lov. Fortsatt snakkes det kun om å følge regelverket, men ikke om hensiktsmessighet. Norge er et langstrakt land. Avstanden fra Oslo til Kirkenes er adskillig lenger enn til flere nærliggende land. Jeg er ikke imot krav, men de må være rimelige.


Dessverre har det blitt et mye hardere klima i sektoren, som skal hjelpe folk i vanskeligheter. Likeledes hardner det til i et samfunn med store klasseforskjeller. Dessuten er det ikke påbudt å være på nett. Allikevel er det mulig å bøtlegge dem som ikke får til alt med data, dvs. i stor grad eldre. I alt for mange tilfeller tas det ingen hensyn til betalingsevne. Jeg er blant dem med minst og føler meg slett ikke trygg når jeg ser at forordninger kan legges ned på timen, priser endres på et blunk eller bøter ilegges fordi man ikke forstår systemene. Det bør forøvrig være en menneskerett å ha vegger som varmer i kalde tider.

Kari Elisabeth Svare, Gausdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags