Koronapandemien har snart vart ett år. Ett år med hvor vi har måtte gå på sosialt sparebluss, holde avstand, sprite henda, bruke masker. Mange har mista jobben, blitt permittert og fått drømmer knust. Alt på grunn av et bittelite virus.

Covid-19 er den verste influensapandemien siden spanskesyken herjet fra 1918-20 og den verste nye virussykdommen i nyere tid etter HIV/AIDS. På 2000-tallet har det vært regelmessige influensapandemier som har truet menneskeheten: SARS, MERS, fugleinfluensa, svineinfluensa. I 2014-16 ble vest-Afrika rammet av et enormt utbrudd av Ebola. Virussykdommene har hatt veldig forskjellige konsekvenser, men felles for alle disse seks, er at smitten har gått fra dyr til mennesker. Rundt ⅔ av alle smittsomme sykdommer hos mennesker har opprinnelse hos dyr. Forskning viser at utbrudd av slike virussykdommer skjer oftere og oftere. Hvorfor har det seg slik?

Den viktigste årsaken er at mennesker trenger seg stadig lenger og lenger inn på leveområdene til ville dyr. Det gjør at mennesker kommer i kontakt med helt nye typer virus. Når vi hugger skog, drenerer myr og asfalterer blomsterenger, ødelegger vi dyrs leveområder. Da er det ofte kun de mest robuste artene som blir igjen, de som tåler mye. Noen av dem kan være bærere av sykdommer uten selv å bli syke. Når de kommer i kontakt med mennesker eller husdyr, er det risiko for at virus hopper over og tilpasser seg sin nye vertskropp.

Ofte finner nye virus veien om husdyr, noe som var tilfelle med bl.a. svineinfluensaen. Slike virus sprer seg raskt blant svin som står tett i tett i et fjøs. I april 2009 var det et utbrudd av svineinfluensa i Mexico hvor viruset raskt smittet mennesker i lokalmiljøet, inkludert turister. På grunn av turisttrafikken ble dette viruset deretter spredd over hele verden. Moderne husdyrhold kombinert med masseturisme er viktige risikofaktorer for nye pandemier. Men den viktigste risikofaktoren er ødeleggelse av natur.

Vi kan ikke bare skyve ansvaret over på andre land og nøye oss med å kreve at Brasil skal ta vare på regnskogen, vi må også feie for egen dør. I dag presses naturen i Norge fra flere kanter, bl.a. av hytteutbygging, kraftutbygging og veiutbygging. Planene om firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat er eksempel på et stort inngrep i et viktig leveområde for ville dyr. Området er blant annet hekkeplass for flere truede fuglearter. Vern av natur handler ikke om “luksus” som vi kan unne oss som pynt på kaka i gode tider. Å ta vare på natur er det viktigste vi kan gjøre for å unngå nye pandemier og en forutsetning for mennesklig sivilisasjon.'

Jon Andre Danielsen, stortingskandidat Miljøpartiet De Grønne Oppland