Gå til sidens hovedinnhold

Å ta vare på seg selv er ikke det samme som å være seg selv nok

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I GD 16. april går Gunnar Tore Larsen hardt ut imot Sp, representert ved stortingsrepresentant og fylkesvaraordfører Aud Hove. Vi beskyldes for egoisme og snever nasjonalisme. Alle og enhver må være enig med Larsen i at internasjonalt samarbeide og samkvem er grunnleggende nødvendig for å bringe verden framover. Derfor trenger vi overordnede internasjonale organisasjoner. Men korona-krisen så vel som migrantkrisen har vist at landenes egeninteresser dominerer når problemene virkelig blir store.

Jeg har i god tro stemt for norsk medlemskap i EU, to ganger. Men EU, liksom Det internasjonale pengefondet og til dels Verdensbanken, ble som alt annet gjennomsyret av troen på markedet, som om det skulle være en naturkraft. Markedstenkning etter angloamerikansk mønster dominerte i vestlige regjeringer og i økonomi- og handelsorganisasjoner; ja endog i Nobelkomiteen for økonomi, fra 1980-årene

Da EU brakte dette med seg inn i de gjennomgripende Maastricht-avtalene i 1992-93, vandret Europa (sammen med USA) mot det økonomiske og sosiale uføre som kulminerte med krakket i 2008. En nedtur som for det meste er glemt i rike Norge, men som fortsatt preger store deler av Europa. Vi trodde virkelig at EU ville ta lærdom av det økonomiske og sosiale havariet den gang, men organisasjonens svar var enda mer markedstenkning og økende forgjelding. Således har EU ikke stått fram som noen felles hjelpende kraft, men heller som selve problemet.

Som i 2008 står vi nå ved en korsveg som innebærer vegvalg for EU. Men nå er situasjonen mer prekær enn sist. Bitterheten er stor i de hardt rammede landene der mangelen på infrastruktur til dels er en følge av innstramninger som er påført dem, på grunn av gjeld og valutafellesskap. Det samme som forsterket virkningen av katastrofebrannene i Hellas for snart to år siden.

En pandemi er en krise som oppstår uavhengig av styresett, men den vil ubarmhjertig avdekke svakheter i samfunnet. Visst er vi avhengige at fungerende marked for å opprettholde velstand, funksjonalitet og nytenkning i samfunnet vårt. Men vi vil ikke ha våre liv styrt av et internasjonalt, profittjagende marked.

Det er et tankekors at det nettopp er en internasjonal størrelse som EU som må til for å rette opp ubalansen i dette, og som kunne være en sammenføyende kraft til de de menige europeernes beste. Derfor er det nå avgjørende hva pandemien med en følgende økonomisk krise fører til for EU sitt vegvalg. Det har Norge ingen innflytelse på.

Uansett viser pandemien oss at beredskap og selvforsyning er nødvendig for ethvert land. Når en internasjonal krise bryter ned bånd og strukturer, svekkes også evnen til å levere hjelp eller varer til andre. Å ta vare på seg selv er ikke det samme som å være seg selv nok.

Svein Tore Tvete, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)

Takk som byr, Aud Hove