For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å opprettholde restaurant- og matfagene, til tross for lave søkertall i år. Regionen vår er en reiselivs- og opplevelsesregion der matopplevelser er helt sentralt.

Fylkeskommunedirektøren innstilte på å ikke sette i gang flere studietilbud i Innlandet fra høsten av. Restaurant- og matfag i Valdres, Nord-Østerdal og Otta er noen av disse. Med de lave søkertallene kom ikke dette som en stor overraskelse. Men lokalt i Gudbrandsdalen er AP veldig opptatt av å beholde disse utdanningene. Derfor fremmet våre fylkestingsrepresentanter forslag om å sette i gang alle disse linjene. Torsdag bestemte utdanningsutvalget i fylket at utdanningene består. Dette understreker betydningen av å ha gode prosesser mellom lokal- og fylkespolitikere.

Fylkeskommunen brukte flere millioner kroner i år på å få opp rekrutteringen til disse utdanningene. AP mener de som har søkt seg til denne utdanningen, må få den. Det er viktig for hver enkelt elev å kunne ta utdanning de er motivert for, og svært viktig for regionen at vi utdanner framtidas fagarbeidere innen restaurantfag. Bransjen og næringslivet nasjonalt (ved NHO) jobber videre med rekrutteringskampanjer for restaurant- og matfagene. Denne satsingen pågår i et år til. I Innlandet AP mener vi det vil være feil å ikke igangsette tilbud som bransjen selv satser på.

Samtidig er det viktig at bransjen også fremover kjenner sin besøkelsestid og jobber videre med attraktiviteten for disse fagene. Elever som vurderer denne utdanningen, må oppleve at det finnes både læreplasser, og jobber som lar seg kombinere med et familieliv. Ungdom i dag vil ha faste og hele stillinger gjennom hele året, ikke basere seg på sesongarbeid eller på deltid. Her har bransjen utfordringer som de først og fremst må jobbe med selv. Vi skal også stille opp politisk, det å ha faste og hele stillinger er mye av nøkkelen for å skape vekst og utvikling og for at folk som har reist ut av regionen for å utdanne seg skal velge å flytte hjem igjen.

I AP vil vi ha en «Innlandsmodell» for yrkesfagene, der de videregående skolene i distriktene får anledning til å tenke annerledes for å tilpasse utdanningen til behovet i regionen. Enten ved å organisere yrkesopplæringen mer fleksibelt, og ikke være bundet til først 2 år i skole og deretter 2 år i lære. Eller ved å se på fellesklasser, der elevene har fellesfagene sammen på tvers av utdanningsvalgene – men har programfagene hver for seg, for eksempel ute i bedrifter.

Det er viktig at vi får på plass løsninger og alternative modeller som ivaretar behovet i f.eks. norddalen, og det haster. Vi har som mål å være en pådriver for å finne gode løsninger for fremtiden, og da forutsetter det at vi er tålmodige nå og ikke handler ut fra normtall alene. Det er avgjørende at en tar hensyn til lokale behov i tillegg. Derfor har vi nå tatt initiativ til en prosess hvor vi vil samle representanter fra ulike grupper for å finne ut av hvordan vi kan finne helhetlige løsninger innen utdanning i vår region. Løsninger som ivaretar lokale behov. Vi erkjenner at alt ikke kan være som det har vært dersom vi skal ruste oss for fremtiden, men vi ønsker å sitte i førersetet når vi skal utvikle alternative modeller som kan ivareta vårt distrikt og våre lokale behov.

Å tenke nytt og annerledes i måten vi organiserer yrkesutdanningen på, er antakelig den beste og mest offensive måten å møte utfordringene med fallende elevtall og manglende arbeidskraft til ledige stillinger i regionen.

Marius Bismo, Sel, nestleder Innlandet Ap og ordførerkandidat i Sel