Gå til sidens hovedinnhold

Å være seg selv nok

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


«Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm.dir. i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, heier på Gudbrandsdal slakteri. Det er bra, og vi heier med ham. For Juul-Hansen går det imidlertid over styr når han med sitat fra Peer Gynt får det til å høres ut som om samvirkebønder, i motsetning til KLFs bedrifter, ikke tar risiko i sin forretningsdrift. Juul-Hansen og jeg kjenner hverandre godt fordi vi er kollegaer i Omsetningsrådet, der vi har ansvaret for å balansere råvaremarkedene i jordbruket. Det praktiske arbeidet har de såkalte markedsregulatorene tatt på seg, og Nortura har reguleringsansvaret for kjøtt og egg.

Helt siden markedsreguleringen startet i 1930 har det vært Stortingets vilje at samvirket skulle være markedsregulator, bl.a. fordi det krever en viss størrelse i markedet. Det er ikke særlig kontroversielt å hevde at markedsreguleringen er en nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, betingelse for landbruk i hele landet. Derfor har Nortura mottaksplikt fra alle bønder, og ubegrenset forsyningsplikt – også til Gudbrandsdal slakteri. I praksis kan de risikofritt påregne råvareleveranser fra Nortura til sin skjære- og foredlingsvirksomhet.

Markedet er preget av dårlige marginer, overkapasitet, fallende etterspørsel og økt import. Å rigge seg for ytterligere overkapasitet er dyrt, og økt reguleringsbehov vil øke kostnaden for alle landets bønder gjennom økt omsetningsavgift. Enda dårligere lønnsomhet i bransjen svekker alle aktører, og – dette er poenget – markedsregulators mulighet til å ivareta samfunnsansvaret i landbruks- og distriktspolitikken.

Det er dette ansvaret 18000 bønder er med på å ta gjennom sine investeringer i samvirket – med den kapital Juul-Hansen kaller «herreløs». Det er nokså nedlatende overfor investorer som forsynte KLFs bedrifter med 1/3 av eget slakt i 2019. De kjøper også råvare til redusert pris, så når Juul-Hansen skriver at de har «stått for nesten hele jobben med å tømme reguleringslagrene for storfe», kunne han like godt skrevet at «norske bønder har sponset oss med billigere råvare». Antydningen om at samvirkebønder ikke tar risiko faller på sin egen urimelighet. Gjennom sine investeringer i Nortura er de med på å opprettholde markedsreguleringen til beste for alle aktører.

Manglende markedsregulering vil føre til ustabile priser og forsyningssvikt, og et solid farvel til landbruk i hele landet. Mens Juul-Hansens medlemmer risikofritt er sikret råvareleveranser, garanterer samvirkebøndene for fortsatt forsyningsplikt. Når Juul-Hansen «tar hatten av for dem som eier, og likevel våger», kan han også sende et bukk i retning bonden som betaler for markedsreguleringen, markedsregulator som forsyner ham med råvare, kommunen som betaler for bygging, og skattebetalerne i norddalen som får redusert tjenestetilbud om virksomheten ikke lykkes.

Dersom dette er så god butikk og KLF-bedriftene er så risikovillige som Juul-Hansen skal ha det til, er det bare å legge pengene på bordet og stikke spaden i jorda. Om man har kastet blår i øynene på lokalpolitikere med stramme budsjetter får tiden vise, men det er ingen grunn til å raljere over børa samvirket bærer under KLF-direktørens hvileløse jakt på å lempe risikoen i foredlingsindustrien over på bonden.

Til slutt: Det er forståelig at man er opprørt over at Nortura la ned slakteriet. Ingen syntes det var en grei beslutning å ta. Nazisammenligningen «brent jords taktikk» (formodentlig fordi Nortura ikke overlater lokaler de selv bruker til en konkurrent) er uhørt, og i beste fall en forsimpling av debatten. Vi heier alle på landbruk og arbeidsplasser i Gudbrandsdalen. Det vi er redd for er at mindre lokalsamfunn trues gjennom utviklingen. Det både KLF og andre bør tenke over, er hva som skjer med landbruk og bygder den dagen Nortura ikke er i stand til å være markedsregulator. I meierimarkedet ville «skumme fløten» være en passende metafor for atferden Juul-Hansen tar av hatten for. Skal vi holde oss til Peer Gynt er «å være seg sjøl nok» tilstrekkelig.

Kristin Taraldsrud Hoff, direktør for næringspolitikk, Norsk Landbrukssamvirke